Pausen er over

I to uker har jeg nå sagt at jeg skulle dra tilbake til treningssenteret, etter å ikke ha vært der siden begynnelsen av mars. På mandag varmet jeg opp ved å spille slåball etter jobb. Det ga mersmak på å komme i bedre form, særlig etter at stølheten slo til for fullt. Det ble riktignok noe intervalltrening i løpet av spillet, men ærlig talt var det ikke SÅ forbaska anstrengende. Mer skulle altså ikke til for å få meg til å vagge som en gås i to dager etterpå. Det går ikke. Derfor sparket jeg meg tilbake til BareTrenings lokaler igjen i ettermiddag.

Jeg er en mester i å finne unnskyldninger for å ikke dra. "Jeg har nettopp spist." "Det er for lenge siden jeg har spist." "Jeg har for dårlige sko; føttene mine får vondt." "Jeg har hoste." "Uranus er retrograd i det femte hus." I dag ignorerte jeg unnskyldningene (den med sko er egentlig ganske saklig; jeg FÅR veldig vondt i føttene (særlig den venstre, som er litt misformet) når jeg trener uten skikkelige sko) og trente uanfaen. Jeg syklet, jeg jogget intervall, og jeg gjorde hva enn man kaller det når man bruker en elipsemaskin (elipserte?). Mye kondisjon, med andre ord. Litt over en time totalt.

Det store spørsmålet nå er naturligvis: Klarer jeg å vedlikeholde en dugelig treningsvane DENNE gangen da? Og hvis ja: Hvor lenge? Den som følger med får se.