On the road again

Etter et par dager med påskefri fra jobben har jeg begynt å lure på om antall arbeidstider kan være relatert til min evne til å dra på trening. Etter en arbeidsdag mangler jeg både energi og motivasjon, men i dag, på min annen fridag, var jeg på plass i senteret klokken halv elleve - bare to dager etter forrige besøk.

Dette kan innebære at jeg bare må ta meg selv hardere i nakken. Ta med treningstøy når jeg drar til jobb, slik at jeg kan stoppe innom senteret på vei hjem. Ingen unnskyldning, ingen unnasluntring. For hvis jeg skal følge trenden med å bare trene når jeg har fridager, kommer ikke Operasjon God Form til å få et nevneverdig godt utfall.

Det var dagens kjappe refleksjon. Dagens skryt blir dette: Jeg trente i OVER en time i dag. Nærmere bestemt i en time og et kvarter. Oboy! Vanligvis er en time min grense, men akkurat i dag følte jeg for en liten utvidelse. Det kommer nok ikke til å bli en vane, men det var gøy å holde ut litt lenger enn normalt. Det var tredemølle, elipsemaskin, spinning og sykling. Jeg luktet ikke godt, for å si det sånn.

Kommentarer

  1. Det er helt klart lettere å trene rett etter jobb. Dørstokken er så innmari høy når man først er kommet hjem.

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Mitt eventyr på Elixia Røa

Snart 50

Aprilsnarr? Faktisk ikke.