Gå til hovedinnhold

Vi er tilbake!

 Det har vært en lang vinter, dere. Spesielt her i Oslo har vi levd med kun det mest nødvendige av tilbud og muligheter tilgjengelig. Alt kulturelt, de fleste restauranter og utesteder, kjøpesenter og treningssenter har vært stengt i mange måneder. Det har vært tøft. Det er fremdeles tøft. Covid-19 er noe skikkelig dritt, og vi er alle så utrolig, inderlig lei. 

Heldigvis kom 2021 med vaksiner, og selv om prosessen går sjokkerende sakte (med prioriteringer som ikke alltid henger på grep) går den i det minste i riktig retning. Smittetall i Oslo har vært på nedgang den siste måneden, og derfor åpnet de byen igjen denne uken. 

For fire dager siden kunne jeg besøke Sats igjen for første gang siden i fjor høst. Man må booke seg plass på forhånd nå, men det er greit. Jeg liker at det er begrenset og kontrollert antall folk  til enhver tid. Det hjelper med trygghetsfølelsen når jeg trener. For nå har jeg trent. Det ble en økt på onsdag, en på torsdag, og en i dag. Litt ellipsemaskin, litt løping på tredemølle, litt romaskin. Digg.

Det er nå over et halvår siden sist jeg hadde så mange treningsøkter i løpet av en uke. Musklene gråter en smule, men ellers har det gått overraskende greit å komme i gang igjen. Det har faktisk vært ganske herlig. Ikke bare fordi kropp og sjel har godt av treningen, men også fordi det er skjønt å ha litt rutiner igjen, samt noe å gjøre etter jobb et par dager i uken annet enn å bare dra sulten hjem og tenke på middag og sjokolade.

I tiden framover håper Grevlingen og jeg å kunne vedlikeholde gamle rutiner på fire økter i uka. I alle fall fram til sommerferien - vi vet ennå ikke helt hva som skjer da, om vi reiser noe sted eller ikke. Uansett er det i alle fall godt å føle et snev av normalitet igjen nå. Jeg gleder meg allerede til neste økt om et par dager. 

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Godt nytt treningsår!

Jeg hadde genuine intensjoner om å skrive minst ett innlegg til før 2019 valset ut døren, men dengang ei sa Wildenvey. Plutselig var det jul, nesten en uke med to husgjester, jobb utenom de røde dagene, kino, lesing av bøker og tegneserier, lek og kos med julegaver, tur til julemarked, masse mat og julesnop og lista bare går videre og videre. Det har også vært litt trening, med fokus på ordet "litt". Årets siste uke fikk kun én treningsøkt, men det var nok til å ikke fullstendig miste alt jeg har bygget opp av kondisjon i løpet av høsten. Egentlig var planen å ta en siste treningsøkt for 2019 i går, men det ble en doven dag på sofaen i stedet, før vi tok en videre doven kveld på samme sted. Vi klarte å trekke ut på terrassen ved midnatt for å se på litt fyrverkeri nede fra sentrum (heldigvis var det skyfri himmel, så utsikten var dugelig), før vi så trakk tilbake til lenestol og sofa for å lese litt mer. Dermed måtte det i stedet bli trening i dag, og hva er vel bedre for

3 x 17

Med kun én PT-time igjen for denne gang, blir det løping i fokus denne våren som i fjor vår. Mens målet mitt for et års tid siden befant seg på nivået "jeg vil klare å løpe 10-15 minutter uten å måtte ta pause," er det gledelig å se at utholdenheten og løpeevnen har blitt noe bedre siden den gang. Min kjære grevling fulgte i fjor et program via en app, som skulle trene ham opp til å kunne løpe 60 minutter uavbrutt. Helt sinnssykt, tenkte jeg, og var dødsimponert da han klarte det i fjorårets tidlige sommerdager. Det ville jeg aldri i verden klare, uansett hvor mye jeg forsøkte. Det tenkte jeg da. Nå tenker jeg litt annerledes. Nå tenker jeg: Tja, hvorfor ikke prøve? I verste fall klarer jeg ikke målet, men vil uansett i prosessen presse meg så hardt jeg kan. I beste fall klarer jeg det, og det ville jo være skikkelig kult. Så når grevlingen for et par uker siden startet på samme program igjen (etter det som, strengt tatt, har vært en litt doven høst og vinter), bestemte je

Jeg lever!

Det har vært en litt tung vår, og jeg har rett og slett glemt hele denne bloggen. Nyåret var seigt, med restene fra julen hengende igjen i flere uker. Jeg begynte sakte men sikkert å stable tilbake trenings- og kostholdsvaner i løpet av februar og mars - og så kom Corona til Norge.  Jeg trenger vel ikke forklare noen hvordan de siste par månedene har vært. Ekstra stress på jobben min på sykehuset, stengt treningssenter og en økende trang til å trøstespise når man må holde seg hjemme hele tiden. "Alt er så frustrerende og kjipt, vi fortjener å kose oss litt." Det begynte å skli ut i i løpet av april, spesielt var påsken en kaloribombe uten like. Kiloene kom trillende på igjen, og jeg ble stadig mer motløs.  Heldigvis, og av uviss grunn, er vi nå begge på rett spor igjen. De siste par ukene har den negative trenden snudd, og kiloene har begynt å komme av igjen. Vi har skjerpet oss på kosthold, har gjenopptatt kontroll gjennom MyFitnessPal, og kjører løpetrening utendørs fire ga