Jeg lever!

Det har vært en litt tung vår, og jeg har rett og slett glemt hele denne bloggen. Nyåret var seigt, med restene fra julen hengende igjen i flere uker. Jeg begynte sakte men sikkert å stable tilbake trenings- og kostholdsvaner i løpet av februar og mars - og så kom Corona til Norge. 

Jeg trenger vel ikke forklare noen hvordan de siste par månedene har vært. Ekstra stress på jobben min på sykehuset, stengt treningssenter og en økende trang til å trøstespise når man må holde seg hjemme hele tiden. "Alt er så frustrerende og kjipt, vi fortjener å kose oss litt." Det begynte å skli ut i i løpet av april, spesielt var påsken en kaloribombe uten like. Kiloene kom trillende på igjen, og jeg ble stadig mer motløs. 

Heldigvis, og av uviss grunn, er vi nå begge på rett spor igjen. De siste par ukene har den negative trenden snudd, og kiloene har begynt å komme av igjen. Vi har skjerpet oss på kosthold, har gjenopptatt kontroll gjennom MyFitnessPal, og kjører løpetrening utendørs fire ganger i uken. Blant annet har vi lagt til oss en sinnssyk vane for å stå opp tidlig på lørdager og søndager og starte disse dagene med en løpetur før frokost. Vanligvis er vi hjemme og ferdige før klokken 10. Jeg vet - total galskap. 

Disse løpeturene har gradvis økt i tid og distanse. Det begynte med ca 20-30 minutter, oppdelt i flere kortere intervaller. Litt etter litt har disse intervallene blitt lengre færre. I dag løp vi 3 x 18 minutter, med to pauser med ett minutts gange. Ifølge min Fitbit løp jeg totalt nesten 8 km i løpet av dagens økt, og hadde 54 effektive løpeminutter. (Ja, det stemmer, vi lot ikke 17. mai stoppe våre nye treningsvaner. Vi hadde uansett ingen planer, da vi er to av ytterst få mennesker i Norge (tilsynelatende) som faktisk forholder oss til sosial distansering og unngår sammenkomster.)

Målet er å komme til 60 minutter totalt, men neste skritt blir nå først å redusere antall intervaller fra tre til to. I løpet av neste uke prøver jeg meg på 2 x 22 minutter, og deretter skal disse to intervallene gradvis bli lengre, helt til jeg klarer 2 x 30 minutter. En eller annen gang i en fjern fremtid venter et mål om å klare 60 minutter uten pause - men det er nok ennå et godt stykke unna. 

For nå er jeg fornøyd med at jeg løper fire ganger i uken, og at hver økt nå totalt varer i litt over en time (inkludert både oppvarming og cooldown). Fitbit forteller meg at det forbrenner en god del kalorier, i tillegg er det jo bonusen i å få merkbart bedre kondisjon og overskudd. 

Måltider har igjen blitt mer strukturerte og kontrollerte, og med unntak av is- og pølsebonanza på denne særdeles støyete og slitsomme nasjonaldagen (det er skremmende hvor mange folk i nabolaget som har hatt masse folk på store fester hele dagen og kvelden, i disse Corona-tider), har jeg for det aller meste klart å holde meg innenfor mitt daglige kaloribudsjett de siste par ukene. Det har gitt utslag på vekta, og det er selvsagt nokså oppløftende. 

Til tross for at løping ute er bra trening, så savner jeg Sats. Jeg savner gruppetimer, spesielt yoga, og jeg savner styrketrening. Faktisk. Jeg savner også tredemølla, hvor jeg kan ha en vannflaske tilgjengelig og ha direkte kontroll over tempo og stigning. Jeg savner spinningtimer. Det drøftes om treningssentre kanskje skal få lov til å åpne igjen om en måned. Jeg krysser fingrene for det. I mellomtiden vil jeg fortsette å gjøre så godt jeg kan hjemme og utendørs. 

Håper alle er friske og har det bra, og at folk er flinke til å holde avstand til alle utenfor sin egen husstand. Jo flinkere folk er til å overholde disse reglene, desto tidligere kan vi kanskje komme tilbake til et mer normalt samfunn.