Påsketrening og påskesnop
Det er ikke så greit, dette med å trene og spise sunt i påskedagene. Jeg vet ikke hvordan det er med resten av Norge, men jeg føler meg mer eller mindre "programmert" til at i påsken skal jeg kose meg. Slå ut håret på godtefronten. Spise hva enn jeg har lyst på (og butikkene sørger for å ha diverse spiselig kos på tilbud, slik at det skal bli ekstra fristende). Og hva er vel en påske uten et (eller flere) påskeegg fylt med godteri?
Svaret for min del: En litt stusselig påske. Så det er bare noe jeg må akseptere; påsken 2019 blir litt stusselig for meg. Jeg har ikke noe påskeegg i år. Jeg har litt Kvikk Lunsj og Freias egg med sjokoladekrem, og litt ostepop. Det er det hele. Halvannen liter Pepsi Max og Solo Super ligger i kjøleskapet. Middag i dag, på selveste påskeaften, blir tomatsuppe. Her slår vi riktignok litt på stortromma og unner oss en halv hvitløksbaguette hver sammen med suppen, men likevel. Det er ikke akkurat fråtsefest i Sæther-Nielsen-residensen. Men hvis vi (mest jeg) klarer å fortsette å være flink ut året, kan kanskje neste påske være litt mer som normalt.
For det er ingen tvil om at dette nye, lettere kostholdet fungerer. Vekta fortsetter å vise mindre tall, snillere tall, for hver uke som går. Det er dette jeg forsøker å fokusere på i disse dagene, i stedet for mangelen på påskeegg. Minne meg selv på hvorfor jeg gjør dette; en bedre helse og et bedre liv.
Treningen går også på rutine nå. Fire ganger i uka kommer vi oss avgårde på Sats, noen dager sammen, noen dager separat. Dessverre har jeg fått en slags muskelskade på baksiden av venstre legg, som knyter seg sammen og gjør vondt når jeg forsøker å løpe, så jeg har måttet droppe videre utvikling på tredemøllen inntil videre. Skikkelig kjipt, for rett før dette skjedde, klarte jeg å løpe en intervall på 9 minutter. Målet var å klare 10 minutter i løpet av april måned, men så kom selvfølgelig denne skaden og ødela alt. Jeg prøvde først å hvile tre dager før jeg prøvde meg igjen, men allerede på andre intervall merket jeg at smertene kom tilbake. Så lot jeg det gå en uke før jeg dristet meg på et nytt forsøk, men det samme skjedde da også. Så nå har jeg gitt meg selv løpeforbud i minst to uker, og går det ikke bra da heller, må jeg kanskje bite i det sure, kostbare eplet som er helse-Norge og dra til fastlegen.
Inntil videre gjør jeg andre ting. Det virker som om det bare er løping som er problemet. Jeg klarer spinning helt fint, ingen smerter da. Ellipsemaskin går også greit. Styrketrening er ikke noe problem. Og vanlig spasering er verken vondt eller plagsomt - det er kun når jeg løper. Så jeg gjør alt annet enn det i et par uker framover, og så får jeg se hvordan det går. Jeg håper selvsagt det vil bli bedre, for drømmen nå som sommeren er på vei, er å kunne ta joggeturer sammen rundt Sognsvann, og avslutte øktene med forfriskende bad og svømmeturer. I det minste når jeg fremdeles mine 10k skritt hver dag.
Grevlingen min har heldigvis ingen slike plager. Han er godt over halvveis i løpeprogrammet sitt, og løper nå nesten 4 km på en snau halvtime. Han er også mye flinkere enn meg til å spise sunt og kutte kalorier, lar seg nesten aldri friste av noe godt, og har gått ned 2 kg i uka i løpet av de siste fire ukene. Jeg er overbevist om at han ikke egentlig er et menneske. Det virker som om kroppen hans nærmest roper "yeah, nå kvitter vi oss med alt dette unødvendige fettet, woooo!" mens min kropp bare "hold på fettet! Hold på fettet! Beskytt fettet! Vi trenger ALT fettet!" Dette synes jeg er fryktelig unødvendig av kroppen min, og jeg håper den kanskje kan la seg inspirere av Grevlingens kropp i stedet.
Slik ligger det altså an nå for tiden. Noen dager er tyngre og vanskeligere enn andre, men alt i alt ser det ut til å gå greit. Gamle klær sitter litt løsere på meg nå, og nyere klær (som ble bestilt på nett og som viste seg å være for små da jeg fikk dem) begynner å passe. Jeg gleder meg litt til påskedagene er over, slik at jeg kan komme tilbake til mer normale rutiner igjen.
Noe annet jeg faktisk gleder meg til er kontrolltimen på sykehuset i juni. I løpet av bursdagsmåneden min skal jeg få en innkalling til 6-måneders kontroll av blodprøver, og jeg forventer forbedring av samtlige målinger siden sist. Da jeg gikk til timen i desember gruet jeg meg, fordi jeg visste at jeg hadde gått opp i vekt i løpet av høsten og at målingene ville gjenspeile dette - noe de gjorde. Det var ikke gøy. Men denne gangen vil det bli andre boller. Det skal bli fantastisk å komme inn til legen, høre henne spørre hvordan det går, og svare "Joda, ikke så verst, jeg har gått ned 12 kg siden jeg var her sist."
Etter å ha tenkt på alt dette, føles det litt lettere å klare meg uten påskeegg de neste par dagene. Det er tross alt en smal pris å betale for alt jeg får igjen for det. Så gjenstår det bare å ønske alle lesere en riktig god påske. Håper alle koser seg med det de kan og vil kose seg med, om det så er godteri, Solo, skitur, grilling i hagen, tur på kino (jeg anbefaler Shazam!), en god bok eller noe annet.
Ny oppdatering kommer om en måneds tid, tenker jeg.
Svaret for min del: En litt stusselig påske. Så det er bare noe jeg må akseptere; påsken 2019 blir litt stusselig for meg. Jeg har ikke noe påskeegg i år. Jeg har litt Kvikk Lunsj og Freias egg med sjokoladekrem, og litt ostepop. Det er det hele. Halvannen liter Pepsi Max og Solo Super ligger i kjøleskapet. Middag i dag, på selveste påskeaften, blir tomatsuppe. Her slår vi riktignok litt på stortromma og unner oss en halv hvitløksbaguette hver sammen med suppen, men likevel. Det er ikke akkurat fråtsefest i Sæther-Nielsen-residensen. Men hvis vi (mest jeg) klarer å fortsette å være flink ut året, kan kanskje neste påske være litt mer som normalt.
For det er ingen tvil om at dette nye, lettere kostholdet fungerer. Vekta fortsetter å vise mindre tall, snillere tall, for hver uke som går. Det er dette jeg forsøker å fokusere på i disse dagene, i stedet for mangelen på påskeegg. Minne meg selv på hvorfor jeg gjør dette; en bedre helse og et bedre liv.
Treningen går også på rutine nå. Fire ganger i uka kommer vi oss avgårde på Sats, noen dager sammen, noen dager separat. Dessverre har jeg fått en slags muskelskade på baksiden av venstre legg, som knyter seg sammen og gjør vondt når jeg forsøker å løpe, så jeg har måttet droppe videre utvikling på tredemøllen inntil videre. Skikkelig kjipt, for rett før dette skjedde, klarte jeg å løpe en intervall på 9 minutter. Målet var å klare 10 minutter i løpet av april måned, men så kom selvfølgelig denne skaden og ødela alt. Jeg prøvde først å hvile tre dager før jeg prøvde meg igjen, men allerede på andre intervall merket jeg at smertene kom tilbake. Så lot jeg det gå en uke før jeg dristet meg på et nytt forsøk, men det samme skjedde da også. Så nå har jeg gitt meg selv løpeforbud i minst to uker, og går det ikke bra da heller, må jeg kanskje bite i det sure, kostbare eplet som er helse-Norge og dra til fastlegen.
Inntil videre gjør jeg andre ting. Det virker som om det bare er løping som er problemet. Jeg klarer spinning helt fint, ingen smerter da. Ellipsemaskin går også greit. Styrketrening er ikke noe problem. Og vanlig spasering er verken vondt eller plagsomt - det er kun når jeg løper. Så jeg gjør alt annet enn det i et par uker framover, og så får jeg se hvordan det går. Jeg håper selvsagt det vil bli bedre, for drømmen nå som sommeren er på vei, er å kunne ta joggeturer sammen rundt Sognsvann, og avslutte øktene med forfriskende bad og svømmeturer. I det minste når jeg fremdeles mine 10k skritt hver dag.
Grevlingen min har heldigvis ingen slike plager. Han er godt over halvveis i løpeprogrammet sitt, og løper nå nesten 4 km på en snau halvtime. Han er også mye flinkere enn meg til å spise sunt og kutte kalorier, lar seg nesten aldri friste av noe godt, og har gått ned 2 kg i uka i løpet av de siste fire ukene. Jeg er overbevist om at han ikke egentlig er et menneske. Det virker som om kroppen hans nærmest roper "yeah, nå kvitter vi oss med alt dette unødvendige fettet, woooo!" mens min kropp bare "hold på fettet! Hold på fettet! Beskytt fettet! Vi trenger ALT fettet!" Dette synes jeg er fryktelig unødvendig av kroppen min, og jeg håper den kanskje kan la seg inspirere av Grevlingens kropp i stedet.
Slik ligger det altså an nå for tiden. Noen dager er tyngre og vanskeligere enn andre, men alt i alt ser det ut til å gå greit. Gamle klær sitter litt løsere på meg nå, og nyere klær (som ble bestilt på nett og som viste seg å være for små da jeg fikk dem) begynner å passe. Jeg gleder meg litt til påskedagene er over, slik at jeg kan komme tilbake til mer normale rutiner igjen.
Noe annet jeg faktisk gleder meg til er kontrolltimen på sykehuset i juni. I løpet av bursdagsmåneden min skal jeg få en innkalling til 6-måneders kontroll av blodprøver, og jeg forventer forbedring av samtlige målinger siden sist. Da jeg gikk til timen i desember gruet jeg meg, fordi jeg visste at jeg hadde gått opp i vekt i løpet av høsten og at målingene ville gjenspeile dette - noe de gjorde. Det var ikke gøy. Men denne gangen vil det bli andre boller. Det skal bli fantastisk å komme inn til legen, høre henne spørre hvordan det går, og svare "Joda, ikke så verst, jeg har gått ned 12 kg siden jeg var her sist."
Etter å ha tenkt på alt dette, føles det litt lettere å klare meg uten påskeegg de neste par dagene. Det er tross alt en smal pris å betale for alt jeg får igjen for det. Så gjenstår det bare å ønske alle lesere en riktig god påske. Håper alle koser seg med det de kan og vil kose seg med, om det så er godteri, Solo, skitur, grilling i hagen, tur på kino (jeg anbefaler Shazam!), en god bok eller noe annet.
Ny oppdatering kommer om en måneds tid, tenker jeg.
Woho! Dødsbra! Du er superflink! Heier på deg (og Grevlingen,som forøvrig er et sykt søtt kallenavn).
SvarSlettTusen takk! Jeg er heldig som er inne i en god periode med masse motivasjon, det hjelper jo såklart på. Krysser fingrene for at det varer. :)
Slett