Jeg startet den opprinnelig for å motivere meg selv til å begynne med og fortsette med trening. Det har fungert i perioder, men nå for tiden fungerer det ikke så bra. Etter hvert ble jeg også motivert av lesere som ga respons, og som igjen følte seg inspirert av innleggene her. Det har det også blitt en slutt på.
Jeg får fremdeles gjort noe trening av og til, men å blogge om det føles mer som en kjedelig plikt enn oppmuntrende motivasjon, særlig når det tilsynelatende ikke er noen andre enn jeg som følger den. Enn så lenge står den mer som en påminnelse om hvordan jeg har feilet de siste par årene, noe som bare er mer demotiverende.
Derfor har jeg valgt å avslutte bloggen for denne gang. Kanskje plukker jeg den opp igjen en eller annen gang i fremtiden. Kanskje lager jeg en ny når/hvis jeg føler for det.
Men for nå sier jeg god natt, takk og farvel. Jeg vil alltid huske 2012 og 2013 som de beste treningsårene i mitt liv, og vil derfor la minnene få stå i fred.
En føljetong om smerte, angst, mot, kjærlighet, håpløshet, dumdristighet, knuste drømmer og svette.
torsdag 21. juli 2016
Abonner på:
Innlegg (Atom)
-
Jeg startet den opprinnelig for å motivere meg selv til å begynne med og fortsette med trening. Det har fungert i perioder, men nå for tiden...
-
Nå er det 8 dager siden sist, takket være en kombinasjon av nattevakter og sykdom. I løpet av forrige helg fikk jeg en brutal forkjølelse, o...
-
Tredje ukedag og tredje treningsdag denne uka. Full rulle, med andre ord. Jeg forbereder meg til helgen, hvor både fredag og lørdag kommer t...