Fy satan så kaldt det er!

Når det snør og er minus ti grader ute, er det lite som frister mer enn å balle seg inn i tre pledd i sofakroken med Netflix og en kopp kakao. Jeg har en haug med både serier og filmer som venter på å bli sett, og jeg har til og med intet mindre enn TO varmeflasker som passer fint oppå magen og bak ryggen. Aaaaahh.

Men dengang ei. Det er nå eller aldri, så trening måtte det bli. Jeg hadde booket meg på pilates i dag, og det skulle jeg satan dundre meg gjennomføre.

Pilates er litt som zumba for meg. Når jeg hører ordet og tenker på timen, så innbiller jeg meg at det er ganske lett trening som kanskje ikke gir så mye utbytte. (Muligens fordi Fitocracy er særdeles gnien på poengene for en time pilates, kontra for eksempel en time med diverse styrketrening.) Men når jeg er i salen og ligger der på ryggen og veiver med beina mens jeg prøver å løfte overkroppen et par centimeter opp fra gulvet, så kjenner jeg virkelig at musklene jobber. Spesielt magen og ryggen. Og jeg kjenner det fremdeles når jeg sitter her hjemme et par timer senere, så helt uten utbytte kan det umulig være. Jeg angrer slettes ikke på at jeg kom meg til den timen. Det var faktisk verdt ubehaget med å trosse vær og vind.

Det viktigste nå er uansett ikke å samle mest mulig poeng, eller å gjøre de hardeste treningsøktene. Jeg må ha samme fokus som jeg hadde for fire år siden; nemlig å bare gjøre et eller annet, samme hva. En time "lettere" trening er bedre enn ingen trening i det hele tatt. Dørstokkmila er den viktigste mila å komme over.

Jeg har dessuten klart å ikke kjøpe noe snop eller snacks siden sist lørdag. Wow. Kun to dager igjen, så har jeg holdt ut en uke. Det må vel kunne gå an.