Dobbel dose
Jeg har hatt så dårlig samvittighet over alt det usunne jeg spiste i løpet av helgen i Danmark, at jeg i dag valgte å booke meg inn på to timer hos Elixia. Først en time spinning, etterfulgt av det jeg trodde var en time pilates, men som viste seg å bare være 45 minutter. Men læll, total treningstid på 1 time og 45 minutter er ikke dårlig.
Spinningtimen var god, med en fin blanding intervaller, hurtigtråkk og styrketråkk. Jeg var først overrasket over at salen var nesten full, men så kom jeg på at det var ettermiddag og at vi fremdeles er i januar. En del holder fremdeles på nyttårsforsettene sine om å trene mer. Jeg fikk pulsen godt opp, men lå nok ikke helt oppe i 85% og høyere, som jeg burde. Årsaken til dette er irriterende: Jeg får vondt i føttene. Jeg må ta det litt rolig fordi etter en stund begynner det å verke under fotbladene. Dette gjelder ikke bare i spinning, men i alt jeg gjør hvor jeg ikke kan bevege en del på føttene underveis (dans går for eksempel helt fint). Det å ha foten (og fotbladet) i en "fastlåst" stilling over lengre tid, med press på seg, gjør himla vondt, og jeg tvinges til å lette litt på presset. Ergo lavere intensitet.
Jeg tror det er noe med formen på foten min som ikke er helt som den skal, og at dette kombinert med overvekten skaper smertene. Jeg tror også det kan fikses med gode sko og spesialsåler, men slikt koster ofte mye penger, og er det noe jeg ikke har mye av nå, så er det penger. Så jeg biter tenna sammen og holder ut så godt jeg kan, men det er irriterende at dette bremser intensiteten på treningen min når jeg kjenner at jeg har kondisjon til å kjøre på hardere. Teite føtter. Teite overvekt.
Etter en time spinning fullført etter beste evne, ventet altså 45 minutter med pilates. I denne timen fokuserte instruktøren på at vi skulle innom alle musklene i hele kroppen, og det var derfor mye variasjon i øvelsene vi gjorde. Noen øvelser gikk altså bedre enn andre. Jeg fikk igjen kjenne hvor fraværende magemusklene mine er, men at ryggen egentlig holder seg ganske godt.
Etter treningen unnet jeg meg en velfortjent middag, og følte meg skikkelig fornøyd med dagens innsats. 1 time og 45 minutter, altså. Det skal jeg virkelig ikke klage på.
Av annet nytt har jeg bestemt meg for at jeg skal kontakte fastlege og spørre om sykmelding fra jobben for å kunne jobbe mer med trening og kosthold framover, og kanskje til og med bli henvist til spesialisthelsetjenesten. Min private NAV-konsulent kunne informere meg om at jeg med min nåværende BMI (dessverre) kvalifiserer til det, så hvorfor ikke. Her må alle kluter til, og min gamle stolthet rundt å klare meg alene får jeg bare kaste fra meg. Jeg er genuint bekymret for hvordan vekten kan fortsette å øke hvis jeg ikke tar skikkelig tak i dette nå, og da er det ikke rom for stolthet. Nå må jeg bare benytte meg av all hjelp og alle muligheter jeg kan få. Dette handler tross alt om livet mitt.
(Cue dramatisk musikk, fade to black.)
Spinningtimen var god, med en fin blanding intervaller, hurtigtråkk og styrketråkk. Jeg var først overrasket over at salen var nesten full, men så kom jeg på at det var ettermiddag og at vi fremdeles er i januar. En del holder fremdeles på nyttårsforsettene sine om å trene mer. Jeg fikk pulsen godt opp, men lå nok ikke helt oppe i 85% og høyere, som jeg burde. Årsaken til dette er irriterende: Jeg får vondt i føttene. Jeg må ta det litt rolig fordi etter en stund begynner det å verke under fotbladene. Dette gjelder ikke bare i spinning, men i alt jeg gjør hvor jeg ikke kan bevege en del på føttene underveis (dans går for eksempel helt fint). Det å ha foten (og fotbladet) i en "fastlåst" stilling over lengre tid, med press på seg, gjør himla vondt, og jeg tvinges til å lette litt på presset. Ergo lavere intensitet.
Jeg tror det er noe med formen på foten min som ikke er helt som den skal, og at dette kombinert med overvekten skaper smertene. Jeg tror også det kan fikses med gode sko og spesialsåler, men slikt koster ofte mye penger, og er det noe jeg ikke har mye av nå, så er det penger. Så jeg biter tenna sammen og holder ut så godt jeg kan, men det er irriterende at dette bremser intensiteten på treningen min når jeg kjenner at jeg har kondisjon til å kjøre på hardere. Teite føtter. Teite overvekt.
Etter en time spinning fullført etter beste evne, ventet altså 45 minutter med pilates. I denne timen fokuserte instruktøren på at vi skulle innom alle musklene i hele kroppen, og det var derfor mye variasjon i øvelsene vi gjorde. Noen øvelser gikk altså bedre enn andre. Jeg fikk igjen kjenne hvor fraværende magemusklene mine er, men at ryggen egentlig holder seg ganske godt.
Etter treningen unnet jeg meg en velfortjent middag, og følte meg skikkelig fornøyd med dagens innsats. 1 time og 45 minutter, altså. Det skal jeg virkelig ikke klage på.
Av annet nytt har jeg bestemt meg for at jeg skal kontakte fastlege og spørre om sykmelding fra jobben for å kunne jobbe mer med trening og kosthold framover, og kanskje til og med bli henvist til spesialisthelsetjenesten. Min private NAV-konsulent kunne informere meg om at jeg med min nåværende BMI (dessverre) kvalifiserer til det, så hvorfor ikke. Her må alle kluter til, og min gamle stolthet rundt å klare meg alene får jeg bare kaste fra meg. Jeg er genuint bekymret for hvordan vekten kan fortsette å øke hvis jeg ikke tar skikkelig tak i dette nå, og da er det ikke rom for stolthet. Nå må jeg bare benytte meg av all hjelp og alle muligheter jeg kan få. Dette handler tross alt om livet mitt.
(Cue dramatisk musikk, fade to black.)
Kommentarer
Legg inn en kommentar