Spektakulær spinning
For første gang på 12 dager kom jeg meg til en spinningtime. Den ble avholdt på Bjørvika, og hadde som mål å pine meg i 75 minutter. Det stemmer. Over en time. En hel time og et kvarter, faktisk. Galskap. Og dette dro jeg på helt frivillig.
Jeg har vondt i rumpa nå. Det er en festlig bieffekt av å sitte lenge på et sykkelsete når det begynner å bli en stund siden sist. Det er likevel ikke i nærheten av så ille som jeg hadde det for 12 dager siden, og for ikke å snakke om første gang jeg prøvde en spinningtime langt tilbake i 2012. Satan det var vondt, det. Smertenivået jeg har nå kvalifiserer kanskje ikke egentlig til å kalles "vondt." Det er bare min indre nordlending som overdriver igjen. Men ømt er det absolutt - og jeg liker det. Jeg må jo bare være litt psykotisk.
Vi ble dratt gjennom mange intervalltopper i løpet av de 75 minuttene. Noen baserte seg på tunge tråkk, andre baserte seg på hurtige tråkk. Tungt var det, åkke som, og jeg kunne ikke annet enn å føle meg fornøyd med dagens innsats etterpå.
Fjerde økt denne uka er altså overstått, og jeg håper på en liten styrkeøkt igjen i morgen, før jeg reiser til Danmark for en langhelg.
(Og for de som eventuelt måtte lure på hvordan det gikk med matteeksamen i dag, så er svaret: Akkurat som forventet. Det vil si at det ikke finnes et snev av håp for at jeg skal bestå, og jeg er allerede mentalt forberedt på å ta den igjen neste år. Og sannsynligvis et par ganger til etter det. Matte og jeg sluttet å være venner for 17 år siden.)
Jeg har vondt i rumpa nå. Det er en festlig bieffekt av å sitte lenge på et sykkelsete når det begynner å bli en stund siden sist. Det er likevel ikke i nærheten av så ille som jeg hadde det for 12 dager siden, og for ikke å snakke om første gang jeg prøvde en spinningtime langt tilbake i 2012. Satan det var vondt, det. Smertenivået jeg har nå kvalifiserer kanskje ikke egentlig til å kalles "vondt." Det er bare min indre nordlending som overdriver igjen. Men ømt er det absolutt - og jeg liker det. Jeg må jo bare være litt psykotisk.
Vi ble dratt gjennom mange intervalltopper i løpet av de 75 minuttene. Noen baserte seg på tunge tråkk, andre baserte seg på hurtige tråkk. Tungt var det, åkke som, og jeg kunne ikke annet enn å føle meg fornøyd med dagens innsats etterpå.
Fjerde økt denne uka er altså overstått, og jeg håper på en liten styrkeøkt igjen i morgen, før jeg reiser til Danmark for en langhelg.
(Og for de som eventuelt måtte lure på hvordan det gikk med matteeksamen i dag, så er svaret: Akkurat som forventet. Det vil si at det ikke finnes et snev av håp for at jeg skal bestå, og jeg er allerede mentalt forberedt på å ta den igjen neste år. Og sannsynligvis et par ganger til etter det. Matte og jeg sluttet å være venner for 17 år siden.)
Kommentarer
Legg inn en kommentar