Så langt, så vel
Strategien med å bruke trening som unnskyldning for eksamenspauser fungerer fremdeles! Etter å ha avsluttet forrige uke sterkt med cardio-fredag, spinning-lørdag og styrke-søndag, tok jeg en hviledag mandag denne uken. Både fordi jeg hadde vondt etter styrketreningen dagen før, og fordi jeg skulle ha eksamen tirsdag morgen og panikken begynte å sette inn. Jeg måtte lese så mye som mulig. (Sidebar: All panikklesingen lønnet seg; jeg bør definitivt bestå den eksamen, og sannsynligvis med en ganske grei karakter også.)
Etter eksamen på tirsdag måtte jeg imidlertid feire, før oppstart på pugging til neste eksamen (som jeg ikke stresser så mye med fordi det er matte så jeg kommer til å stryke uansett). Jeg belønnet meg selv med en yogatime, etter 15 minutters oppvarming på elipsemaskinen. Yoga var perfekt i går, fordi jeg fremdeles var skikkelig stiv etter styrke-søndagen, og det hjalp å strekke ut skikkelig. Det var lenge siden forrige yoga-time, så jeg valgte en nybegynnertime på 45 minutter som var helt perfekt. Den vil jeg tilbake til.
I dag hadde jeg lovet meg selv en time med zumba, og lo and behold! Jeg kom meg over dørstokkmila i dag også, og koste meg med dansingen. Dansing er nok fremdeles den treningsformen jeg liker best, og jeg er fremdeles skuffet over at Elixia har kuttet så hardt ned på antallet dansetimer de har tilgjengelig i forhold til før. (Jeg skylder på sammenslåingen med SATS. Buuuu.) Spesielt er ballett noe jeg savner, og de timene som het Love2Dance, blant annet hadde Bjørvika en som var super. Men ingenting varer vel evig, så jeg får ta det som er, og zumba er fremdeles gøy.
Nå planlegger jeg en ny runde styrketrening i morgen (ha miskunn!), og på fredag vil jeg våge meg tilbake til Cardio Step og se om det kommer til å føles like jævlig som det gjorde sist fredag. Forhåpentligvis vil det være litt bedre, etter en uke med nesten daglig trening. Dette begynner å minne meg om gode gamle dager, da jeg pleide å være flink hver uke, hver måned, i to år. Nå vil jeg at desember 2015 skal bli en tributt til 2012- og 2013-Vero, og alt arbeidet hun gjorde. 2014- og 2015-Vero ødela alt, men jeg håper jeg kan rette det opp igjen. Så lenge det er liv, er det håp, sies det jo - og her er det jaggu liv ennå!
Etter eksamen på tirsdag måtte jeg imidlertid feire, før oppstart på pugging til neste eksamen (som jeg ikke stresser så mye med fordi det er matte så jeg kommer til å stryke uansett). Jeg belønnet meg selv med en yogatime, etter 15 minutters oppvarming på elipsemaskinen. Yoga var perfekt i går, fordi jeg fremdeles var skikkelig stiv etter styrke-søndagen, og det hjalp å strekke ut skikkelig. Det var lenge siden forrige yoga-time, så jeg valgte en nybegynnertime på 45 minutter som var helt perfekt. Den vil jeg tilbake til.
I dag hadde jeg lovet meg selv en time med zumba, og lo and behold! Jeg kom meg over dørstokkmila i dag også, og koste meg med dansingen. Dansing er nok fremdeles den treningsformen jeg liker best, og jeg er fremdeles skuffet over at Elixia har kuttet så hardt ned på antallet dansetimer de har tilgjengelig i forhold til før. (Jeg skylder på sammenslåingen med SATS. Buuuu.) Spesielt er ballett noe jeg savner, og de timene som het Love2Dance, blant annet hadde Bjørvika en som var super. Men ingenting varer vel evig, så jeg får ta det som er, og zumba er fremdeles gøy.
Nå planlegger jeg en ny runde styrketrening i morgen (ha miskunn!), og på fredag vil jeg våge meg tilbake til Cardio Step og se om det kommer til å føles like jævlig som det gjorde sist fredag. Forhåpentligvis vil det være litt bedre, etter en uke med nesten daglig trening. Dette begynner å minne meg om gode gamle dager, da jeg pleide å være flink hver uke, hver måned, i to år. Nå vil jeg at desember 2015 skal bli en tributt til 2012- og 2013-Vero, og alt arbeidet hun gjorde. 2014- og 2015-Vero ødela alt, men jeg håper jeg kan rette det opp igjen. Så lenge det er liv, er det håp, sies det jo - og her er det jaggu liv ennå!
Kommentarer
Legg inn en kommentar