Velkommen, 2015

Nytt år, nye skuffelser.

Neida. (Joda. Neida.)

Det er rart å tenke på at det er tre år siden jeg virkelig satte i gang med galskapen. For tre år siden var jeg veldig flink. Året etter var jeg fortsatt flink. Det siste året har jeg egentlig ikke vært flink. 2014 ble et skuffelsens år, hvor jeg gikk opp i vekt igjen, til tross for semijevnlige økter på Elixia. 2014 var fråtsingens år. 2014 var "jeg skal skjerpe meg fra og med i morgen"-året. Det var også "nå skal jeg være fulltidsstudent mens jeg jobber"-året og "nå skal jeg fått fast nattestilling"-året, og jeg ser at dette kanskje ikke er helt urelatert til den dalende innsatsevnen.

Én ting skal 2014 ha: Jeg har aldri vært sterkere. Jeg har aldri før klart å benkpresse 30 kg. Treigere, tykkere og latere, javisst, men også litt sterkere. Man må ta de små seierne man kan få.

2015 begynte sløvt. Etter nyttårsaften hadde jeg fri ut uka, før jeg skulle tilbake på jobb i går kveld. Disse fire første dagene i året ble tilbragt vekselvis på sofaen og i senga. Ikke fordi jeg var syk, men fordi jeg var lat. Orket ingenting. Måtte slappe av og lade opp til ny jobbrunde. Spille Dragon Age. Lese bok. Spise opp julesnopet. Skikkelig inspirerende knallstart på året, eller hva?

Jeg har imidlertid begynt å skjerpe meg. Mandagsspinningen til Kjekke-Jonas er endelig tilbake på plass, og det er fantastisk å ha en gammel, kjent rutine igjen. Den timen går også til det perfekte tidspunktet 18:30, så selv om jeg har jobbet natten før vil jeg klare å våkne og dra meg ut av senga tidsnok til å rekke den. Jeg kom meg dit i går, og det var en aldri så liten motivasjonsbombe.

Gjennom det siste halvåret har jeg hatt en tendens til å holde tilbake. Jeg har brukt jobbingen som unnskyldning, men nå er det på tide å slutte med det. Det er ingen grunn til at jeg ikke skal kunne trene hver dag, annet enn latskap. Herregud, for tre år siden trenet jeg hver eneste dag. Om det så bare var å gå meg en tur i en times tid, så gjorde jeg noe. Et eller annet. Hver dag. Jeg prioriterte det. Valgte det. Jeg vil ikke være dårligere nå.

Derfor dro jeg tilbake til Elixia i dag igjen. Merkelig nok var jeg lite støl etter gårsdagens spinningtime, som jeg tar som et smått optimistisk tegn på at formen ikke er fullstendig ødelagt likevel, selv etter julens ville eskapader. Det var derfor ingen grunn til å ikke gi alt i dag også.

Jeg benkpresset. Jeg løp. Jeg markløftet og utfallet og knebøyet. Jeg skulderpresset og bicepscurlet. Jeg tok en runde med magemusklene. Jeg avsluttet med fem minutter på punchbagen. Jeg drakk mye vann. Jeg har træler i hendene og overarmene føles litt numne og slappe.

Jeg er fornøyd.
Jeg er optimistisk.
2015 skal bli et bedre år enn 2014.
Det kan jo strengt tatt ikke bli verre.

Godt nytt år til mine trofaste lesere!

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Aprilsnarr? Faktisk ikke.

Kroppsspråk

Pinsetrening