Challenge accepted

Jeg kom meg på lørdagsspinningen! Endelig!

Døgnrytmen var helt skrudd etter å ha gått av nattevakt dagen før. Jeg la meg tidlig fredag kveld, trøtt som et dovendyr, og var sikker på at jeg skulle få i alle fall ti timer med god, etterlengtet søvn før spinningtime lørdag morgen.

Jeg tok feil.

Kl. 02 natt til lørdag våknet jeg. Kl. 03:30 ga jeg opp å prøve å sove mer, og stod opp. Spiste litt. Så noen TV-serier. Jobbet litt med et syprosjekt. Spiste frokost. SÅ dro jeg på spinning, åtte timer senere.

Jeg var jo forsåvidt uthvilt. Sånn passe, i alle fall. Grunnen til at jeg bare fikk sove fire timer den natten var sikkert at jeg hadde sovet fire timer fredag formiddag, etter jobb. Totalen klokket da inn på åtte timer, om enn litt oppstykket.

Det gjorde det ikke noe tyngre å trene; såpass tidlig på dagen var jeg fremdeles tålelig opplagt. Men etter hvert som ettermiddagen og kvelden kom sigende, ble tilstanden gradvis verre. En liten gruppe stakkars venner fikk oppleve hvordan en overtrøtt Vero er. (Mye dårlig humor, mye rar latter.) Heldigvis tok de det med godt humør.

En fast nattevakt med ambisiøse treningsplaner. Finnes det noe morsommere?

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Mitt eventyr på Elixia Røa

Snart 50

Aprilsnarr? Faktisk ikke.