Blargh

Det ble ingen hviledag i dag. Det passet seg ikke slik. Jeg har jo ikke hatt en styrkeøkt hittil denne uka, og uka har ikke mange dager igjen. I morgen er det jo boksedag, og lørdag er spinningdag. No rest for the wicked.

Styrkeøkten ble imidlertid en smule amputert. Jeg er imponert over hvor lenge årets Nyttårstrenerne har holdt ut, og fremdeles er det ganske fullt rundt apparatene om ettermiddagen. I tillegg til å ikke ha tålmodighet til å henge rundt og vente på at frivektene skulle bli ledige, fikk jeg også en smule klaus av alle disse menneskene (selv om noen av dem var fine å se på), så jeg droppet knebøy og markløft i dag. Klarte å nappe til meg en benkpress, i alle fall, og så var jo øvelsene med manualer relativt greit å få til. (Dagens rekord var 9 repetisjoner på skulderpress med 6 kg, mot forrige ukes 8.)

For å kompensere mot den lettere amputerte styrkeøkten, la jeg inn en ekstra innsats på tredemølla etterpå. Jeg gikk for et 4x4-opplegg, men i realiteten ble det mer et 4x3-opplegg (altså fire runder med jogging i tre minutter, bortsett fra første runde hvor jeg faktisk klarte det fjerde minuttet også). I stedet for å gi meg etter en kilometer, ble det derfor nesten 3 km i dag, på ganske nøyaktig 25 minutter. Med tanke på at jeg rundt juletider trengte 11-12 minutter på én kilometer, synes jeg ikke dette er så aller verst. Til meg å være.

Forøvrig glemte jeg å nevne i går at jeg forsiktig snek meg en tur på vekta i garderoben, for å sjekke om det hadde vært noen fremgang siden forrige onsdag. Etter en lang uke med masse trening, moderate måltider og null snop, var jeg forberedt på å likevel ikke se noen endring, og var allerede halvt innstilt på å trøstespise sjokolade når jeg kom hjem. Det ble det heldigvis ikke behov for. Vekta påstod at jeg har mistet 1,5 kg i løpet av den siste uka. Dæven. Enn det. Veldig oppløftende og motiverende. Nå skal jeg absolutt klare en uke til uten sjokolade, is, ostepop og kaker. For første gang på kanskje et år ellerno, føler jeg at jeg har litt kontroll over hva jeg putter i munnen. Det er egentlig en ganske ålreit følelse.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Mitt eventyr på Elixia Røa

Snart 50

Aprilsnarr? Faktisk ikke.