Framgang

Jeg tror jeg er over den verste sensommerkneika nå. Forrige uke klokket jeg inn på fire treningsøkter, med styrketrening onsdag og torsdag, boksing fredag og spinning lørdag. I tillegg ble det en halvtimes svømmetur på søndag, så det teller vel sånn halvveis som en treningsøkt, det også. Hele tiden har jeg vært flink og ikke dyttet innpå masse snop og søppelmat. Og ja, jeg HAR begynt å gå nedover på vekta igjen.

Onsdag er altså veiedag, og i dag er det jaggu meg onsdag igjen. Dermed slår jeg to fluer i én smekk når jeg senere i ettermiddag skal dra meg tilbake til Elixia Bjørvika, for både trening og veiing. Jeg var der i går også, hvor jeg kjørte en forholdsvis tung styrketime, så i dag blir det mest løping og litt kjernemuskulatur. (På mandag gikk jeg forøvrig en lang tur, og det teller vel kanskje litt, det også.) Er fryktelig spent på å se om det har skjedd noen endringer siden forrige onsdag.

En ekstra klapp på skulderen gir jeg meg selv for gårsdagen. Jeg hadde en ganske kjip dag i går, av ulike årsaker, og terskelen for å mikse sammen en kakedeig eller rusle over gata til butikken for å kjøpe all sjokoladen i verden, var lav. Svært, svært lav. Mitt nivå av "ingenting betyr noe, jeg vil bare ligge på sofaen og spise noe godt" var skyhøyt. Likevel mikset jeg ingen kakedeig, jeg dro ikke på butikken. Jeg lå riktig nok mye på sofaen, men på kvelden kom jeg meg altså ut og fikk kjørt en god styrkeøkt. Da følte jeg meg veldig, veldig flink. Min evne til å motstå fristelser er som kjent ganske svak, særlig når humøret er på bånn, men i går klarte jeg det altså. Wow. Jeg drister meg til å kalle dette framgang.


Kommentarer

  1. Superbra innsats Vero! Snop-og-sofa-spøkelsets jerngrep er tøft å komme unna - du klarte det med glans, og dasket til det i ansiktet med en treningsøkt i tillegg. :-D
    Heia super-Vero!

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Aprilsnarr? Faktisk ikke.

Kroppsspråk

Pinsetrening