Roar
Det hersker en smule usikkerhet rundt hvorvidt det jeg holder på med er trening eller moderate forsøk på å ta mitt eget liv. For annen gang denne uka, til tross for slitsomme dager med praksis på Ahus, har jeg vært på trening. Ha miskunn.
Lenge vaklet jeg frem og tilbake mellom hva jeg skulle gjøre. Tanken var jo, som nevnt i forrige innlegg, å prøve en Heartbeat spinningtime i dag. Hvor jeg fikk den planen fra aner jeg ikke, for da jeg kikket over dagens timer på mine faste Colosseum og Bjørvika, var det ikke noe slikt satt opp. Kanskje det er et hint om et eller annet, det at jeg innbiller meg timer som ikke egentlig eksisterer.
Uansett falt valget til slutt på 30 minutter med Styrke & Core på Bjørvika. Jeg har gjort alt, alt, ALT for lite styrketrening i det siste, og trenger å dytte meg selv mer på det. Jeg varmet opp med 8 minutter på tredemølla, før jeg jogget inn i salen, klar til dyst. Men selv om timen var bra og effektiv, var den ikke helt som de styrketimene jeg har blitt så glad i på Colosseum, de som Sissel har. Denne timen var jo kortere, og brukte færre vekter, og jeg følte kanskje at det var vel så mye kondisjonstrening som styrketrening. Derfor labbet jeg ut til frivektsområdet etterpå, for å ta noen tunge løft. Det resulterte i benkpress, markløft og biceps, og det var her jeg virkelig kjente hvordan styrken har ebbet ut i det siste. Der hvor jeg tidligere kunne ta 10 repetisjoner med 10-kilosmanualer på biceps, klarte jeg det i dag bare med 8 kilo. Såvidt. Tre sett med 10 x 8 kg, og jeg var helt skjelven etterpå. Flaut. Her har jeg virkelig noe å ta igjen.
Det samme kan jo sies om benkpress. Noen husker kanskje hvor stolt jeg var før jul, da jeg klarte å gå opp til 22,5 kg? Ikke nå lenger. Tilbake til bare stang, 20 kg blankt. Og igjen; såvidt. Tre runder med 12 repetisjoner, og jeg ville dø. Jeg tror også jeg var veldig nære på å få mitt ønske oppfylt.
På toppen av det hele har jeg tatt trappene i dag også, både da jeg kom hjem fra praksis og da jeg kom hjem fra trening nå nettopp. Helt opp til mitt lille palass i 5. etasje. Au.
Jeg har generelt vært flink til å unnskylde meg fra å trene etter at jeg begynte i praksis. Det har jo vært en gyldig unnskyldning; det ER veldig hektisk og slitsomt å være meg nå for tiden. I dag prøvde jeg imidlertid å minne meg selv på at det er fremdeles bare unnskyldninger. Det er ikke så mye at jeg ikke har tid eller energi til å trene, som at jeg velger å ikke prioritere det. Jeg velger å prioritere sofa og TV etter lange, tunge dager, fordi jeg synes synd på meg selv og føler at jeg "fortjener" å slappe av. Det kan så være, men jeg kommer jo ikke noe videre på den måten, så nå har jeg bestemt meg for å slutte å synes synd på meg selv, og få tilbake mitt "A game," som det så fint heter på nynorsk. Det kommer altså til å bli mer trening framover, og mer blogging, for nå merker jeg at jeg igjen trenger den lille motivasjonsboosten som bloggingen gir.
Mine damer og herrer: Vero er tilbake.
Lenge vaklet jeg frem og tilbake mellom hva jeg skulle gjøre. Tanken var jo, som nevnt i forrige innlegg, å prøve en Heartbeat spinningtime i dag. Hvor jeg fikk den planen fra aner jeg ikke, for da jeg kikket over dagens timer på mine faste Colosseum og Bjørvika, var det ikke noe slikt satt opp. Kanskje det er et hint om et eller annet, det at jeg innbiller meg timer som ikke egentlig eksisterer.
Uansett falt valget til slutt på 30 minutter med Styrke & Core på Bjørvika. Jeg har gjort alt, alt, ALT for lite styrketrening i det siste, og trenger å dytte meg selv mer på det. Jeg varmet opp med 8 minutter på tredemølla, før jeg jogget inn i salen, klar til dyst. Men selv om timen var bra og effektiv, var den ikke helt som de styrketimene jeg har blitt så glad i på Colosseum, de som Sissel har. Denne timen var jo kortere, og brukte færre vekter, og jeg følte kanskje at det var vel så mye kondisjonstrening som styrketrening. Derfor labbet jeg ut til frivektsområdet etterpå, for å ta noen tunge løft. Det resulterte i benkpress, markløft og biceps, og det var her jeg virkelig kjente hvordan styrken har ebbet ut i det siste. Der hvor jeg tidligere kunne ta 10 repetisjoner med 10-kilosmanualer på biceps, klarte jeg det i dag bare med 8 kilo. Såvidt. Tre sett med 10 x 8 kg, og jeg var helt skjelven etterpå. Flaut. Her har jeg virkelig noe å ta igjen.
Det samme kan jo sies om benkpress. Noen husker kanskje hvor stolt jeg var før jul, da jeg klarte å gå opp til 22,5 kg? Ikke nå lenger. Tilbake til bare stang, 20 kg blankt. Og igjen; såvidt. Tre runder med 12 repetisjoner, og jeg ville dø. Jeg tror også jeg var veldig nære på å få mitt ønske oppfylt.
På toppen av det hele har jeg tatt trappene i dag også, både da jeg kom hjem fra praksis og da jeg kom hjem fra trening nå nettopp. Helt opp til mitt lille palass i 5. etasje. Au.
Jeg har generelt vært flink til å unnskylde meg fra å trene etter at jeg begynte i praksis. Det har jo vært en gyldig unnskyldning; det ER veldig hektisk og slitsomt å være meg nå for tiden. I dag prøvde jeg imidlertid å minne meg selv på at det er fremdeles bare unnskyldninger. Det er ikke så mye at jeg ikke har tid eller energi til å trene, som at jeg velger å ikke prioritere det. Jeg velger å prioritere sofa og TV etter lange, tunge dager, fordi jeg synes synd på meg selv og føler at jeg "fortjener" å slappe av. Det kan så være, men jeg kommer jo ikke noe videre på den måten, så nå har jeg bestemt meg for å slutte å synes synd på meg selv, og få tilbake mitt "A game," som det så fint heter på nynorsk. Det kommer altså til å bli mer trening framover, og mer blogging, for nå merker jeg at jeg igjen trenger den lille motivasjonsboosten som bloggingen gir.
Mine damer og herrer: Vero er tilbake.
Hurra for trapper! Og hurra for ny giv! :-) husk også at med en sterk kropp blir ståing på operasjonssalene sikkert også lettere! :-) heia Vero!
SvarSlett