Vero Reloaded: Uke 2

Nok en mandag kom seilende, og for annen uke på rad klarte jeg å dra den slitne, treige ræva mi helt fra praksis på Ahus til boksesalen på Colosseum. Med verkende muskelbetennelse og det hele. Ikke verst, bare det.

Jeg hadde en avtale med meg selv om at jeg skulle ta det forholdsvis pent og forsiktig, av hensyn til skuldrene, og den avtalen klarte jeg å følge ganske greit. I alle fall når det kom til boksingen. Når vi skulle sparke tillot jeg meg å ta i litt mer, for beina mine er det heldigvis ingenting galt med (bank i bordet!).

Sparkene mine begynner å komme seg, altså. Fram til forrige mandag hadde det gått ganske mange måneder siden sist jeg trente noe særlig på spark, og jeg er ærlig talt litt overrasket over hvor lett det har kommet tilbake, og kanskje til og med i forbedret utgave. Frontsparkene føles sterkere og mer kontrollerte, og sidesparkene har utvilsomt blitt mer kontrollerte (og kanskje litt sterkere). Eller så bare innbiller jeg meg det fordi sparringspartneren min er ufortjent raus med komplimentene. Det er sannsynligvis mest det.

Ute i gangen ramlet jeg forøvrig på en av mine (mange) favorittinstruktører, som lurte på om det ble en time med Styrke & Core snart. Jeg innså at jeg har nedprioritert de timene alt for lenge, og lovet å komme på onsdag. Dermed ble det spikret en styrkeøkt til da, og det synes jeg er suverent. Praksis kan være så slitsomt det bare vil - dette fikser jeg!

Kommentarer

  1. Og du kan, det er det ingen tvil om! (Og så kult at instruktøren legger merke til og spør etter deg, det må nå være veldig motiverende :-)).

    Heia Vero!

    SvarSlett
  2. Ja, det er faktisk supermotiverende. Veldig hyggelig å bli gjenkjent og lagt merke til, og det gir unektelig en ekstra lyst til å vise seg fra sin beste side. ;)

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Aprilsnarr? Faktisk ikke.

Kroppsspråk

Pinsetrening