Bokseskulking

For andre mandag på rad skulket jeg boksetimen, fordi min faste sparringspartner skulker og jeg er for feig til å dra alene (men jeg skal ta det igjen på fredag, jeg lover).

I stedet for boksing ble det mer styrketrening, og det er jo ingen dårlig ting det heller. Jeg trenger jo å jobbe med styrken. Bare fem dager etter forrige økt var jeg altså tilbake i timen hos Sissel, og lempet på først 30, så 35 og til slutt 40 kg på kneløftene. Tungt, men absolutt gjørbart, og neste gang skal jeg prøve å øke til 42,5 kg, for det gjorde venninnen min i dag, og da kan jeg jo ikke være dårligere.

Det kommer seg med planken igjen. Egentlig er det litt forunderlig å se hvor lite som skal til før man begynner å merke bedring, særlig med et elendig utgangspunkt. Forrige gang holdt jeg ut i 30 sekunder på strake ben, før jeg falt ned på knærne, men denne gangen holdt jeg meg på tærne til alle 40 sekundene var over. Hurra! Til gjengjeld er sideplanken fremdeles noe jeg bare klarer med det nederste kneet i gulvet, så det er fremdeles et godt stykke igjen før jeg kan kalle meg sterk.

Jeg overlevde faktisk helga uten å spise snop. Jeg tenker på det og drømmer om det hver dag, spesielt når butikkene lokker med supre tilbud nå like før påske, men enn så lenge har jeg klart å holde meg. Vi får bare håpe at det varer. To og en halv uke igjen til påskeaften. Kom igjen, Vero.