I siste liten
I dag hadde jeg planlagt å dra på trening etter et jobbintervju. Så tok intervjuet litt lenger tid enn jeg håpet, så jeg rakk ingen av de timene jeg hadde tenkt å dra på. I stedet bestemte jeg meg for å dra hjem, handle på veien, lage en god (kremt) middag og slappe av resten av kvelden. Jeg hadde jo vært på jobbintervju. Strevsomme greier! Jeg fortjente en belønning.
Nå viste det seg, etter litt reflektert telling av næringsstoffer (gjesp), at Toro lasagne ikke er spesielt sunt. Selv ikke om man lager det med magert svinekjøtt i stedet for vanlig kjøttdeig. Tenke seg til. Etter den herskapelige middagen havnet jeg altså over grensa for dagens aksepterte kalorimengde, og jeg følte meg lite flink. Hva hjelper det vel å holde seg unna sjokolade og iskrem hvis man inhalerer fete ostesauser i stedet? Fint lite, gitt. Så jeg kalkulerte meg fram til at jeg måtte trene likevel for å kunne legge meg med god samvittighet.
Det var ikke veldig mye om å gjøre, når alt kom til alt. Det hjalp kanskje at det eneste jeg hadde spist tidligere var en frokost bestående av to kokte egg og to grove brødskiver med kaviar. Jeg regnet meg derfor fram til at en liten joggetur på snaue 20 minutter ville duge. Det kunne jeg få til. Så begynte jeg å tenke at i løpet av 20 minutter ville jeg helt fint kunne jogge til mitt nærmeste Elixia og tilbake, og vel så det. Slik gikk det til at kveldens lyntrening ble å jogge til Bjørvika, ta noen sett med markløft og knebøy, og så jogge hjem igjen. Totalt brukte jeg kanskje ikke mer enn en halvtime, og det var vel ikke akkurat kjempeimponerende, men kaloritelleren min ble fornøyd.
Jeg ble litt fornøyd selv også, med tanke på at jeg egentlig hadde gått bort fra planen om å trene i dag. Nå er jeg veldig glad for at jeg sparket meg ut en liten tur likevel, selv om det ble sent, og jeg hadde alt annet enn lyst. Jeg burde vært i seng for en halvtime siden, men jeg kjenner meg selv; jeg hadde bare ligget våken lenge og tenkt på at jeg burde ha trent, og dermed ikke sovnet noe tidligere uansett. Nok en seier i svinebingen, altså. Og NÅ kan jeg legge meg og sove, uten å føle meg som en ballong. God natt!
Nå viste det seg, etter litt reflektert telling av næringsstoffer (gjesp), at Toro lasagne ikke er spesielt sunt. Selv ikke om man lager det med magert svinekjøtt i stedet for vanlig kjøttdeig. Tenke seg til. Etter den herskapelige middagen havnet jeg altså over grensa for dagens aksepterte kalorimengde, og jeg følte meg lite flink. Hva hjelper det vel å holde seg unna sjokolade og iskrem hvis man inhalerer fete ostesauser i stedet? Fint lite, gitt. Så jeg kalkulerte meg fram til at jeg måtte trene likevel for å kunne legge meg med god samvittighet.
Det var ikke veldig mye om å gjøre, når alt kom til alt. Det hjalp kanskje at det eneste jeg hadde spist tidligere var en frokost bestående av to kokte egg og to grove brødskiver med kaviar. Jeg regnet meg derfor fram til at en liten joggetur på snaue 20 minutter ville duge. Det kunne jeg få til. Så begynte jeg å tenke at i løpet av 20 minutter ville jeg helt fint kunne jogge til mitt nærmeste Elixia og tilbake, og vel så det. Slik gikk det til at kveldens lyntrening ble å jogge til Bjørvika, ta noen sett med markløft og knebøy, og så jogge hjem igjen. Totalt brukte jeg kanskje ikke mer enn en halvtime, og det var vel ikke akkurat kjempeimponerende, men kaloritelleren min ble fornøyd.
Jeg ble litt fornøyd selv også, med tanke på at jeg egentlig hadde gått bort fra planen om å trene i dag. Nå er jeg veldig glad for at jeg sparket meg ut en liten tur likevel, selv om det ble sent, og jeg hadde alt annet enn lyst. Jeg burde vært i seng for en halvtime siden, men jeg kjenner meg selv; jeg hadde bare ligget våken lenge og tenkt på at jeg burde ha trent, og dermed ikke sovnet noe tidligere uansett. Nok en seier i svinebingen, altså. Og NÅ kan jeg legge meg og sove, uten å føle meg som en ballong. God natt!
Kommentarer
Legg inn en kommentar