Det går likar no

Mellom min betraktelige forbedring av kosthold den siste uken og min upåklagelige innsats på Elixia, er det kanskje ikke så merkelig at jeg begynner å føle meg litt som en superhelt. Dette funker. Jeg kjenner det og jeg ser det. Det er for eksempel ikke lenger tvil om at jeg har funnet bicepsene mine. Jeg tror jeg kanskje har utviklet et litt usunt forhold til det å stryke på dem.

Jeg slo til med litt ekstra galskap i dag: To separate økter. Jeg har jo gjort dobbelttimer før, men da har det være i samme runde, så det har vært bare som en litt ekstra lang treningstime. I dag hadde jeg først en PT-time på formiddagen, og så spinningtimen til Kjekke-Jonas på kvelden. PT-Alex ga streng beskjed om at jeg bare fikk lov til å dra på spinningtimen hvis jeg lovet å ha lite motstand på sykkelen, for vi hadde gjort mye benstyrke i dag, og vi ville ikke sabotere effekten av det. Jeg lovet å ha lite motstand og ta det rolig. Det ble kanskje dagens største utfordring. En skulle tro at jeg etter en hard PT-time, fulgt av middag og noen timer på soafen, ville være for sliten til å orke å dra ut igjen for å trene mer - men det gikk faktisk helt fint. Jeg lot med vilje Clara ligge igjen hjemme, slik at jeg ikke skulle bli fristet til å tyne meg opp til en puls som kunne matche nivået på skjermen. Jeg lot bena bestemme hvor hardt jeg skulle ta i, og lot være å presse. Jeg fikk absolutt en god puls, og svettet til og med, men jevnt over hadde jeg en veldig behagelig økt. Kosetrening. Har jeg blitt en sånn en? Herrejemini.

Det er fire dager siden forrige blogginnlegg. Har jeg ikke trenet noe siden da? Joda, det har jeg. Såklart jeg har det. Jeg var på yoga på fredag, og tok en økt på elipsemaskinen på lørdag. Ingen boksing på fredag, Vero? Nei, faktisk ikke. Det klarte jeg ikke. Etter en slitsom arbeidsdag og en hard treningsuke (jeg hadde så vondt at jeg nesten ikke klarte å gå, men i stedet vagget som en pingvin), fant jeg ut at det holdt med yogaen den ettermiddagen. Det var bare såvidt jeg kom meg gjennom den, også. Jeg tror det var en klok avgjørelse, for jeg lå på sofaen og ynket meg resten av kvelden.

Nå lurer jeg på hvor mye jeg kommer til å ynke meg i morgen. Først PT-trening og så spinningtime, med ca fire timers restitusjon i mellom. Dæggern. Det er ikke så alt for gæli, altså. Jeg merket det godt da jeg skulle ta brystpress med manualer, hvordan bicepsene jobbet. Jeg har biceps, folkens! Kommer ikke helt over det, jeg. Jeg føler meg litt sånn som dette:

Bicepsene har gitt meg trua på at jeg har abs der inne et sted også. Jeg gleder meg til den dagen jeg finner dem.

Resten av denne uken vil jeg ha god tid til å trene mer. Jeg har bare to vakter på jobb denne uken, på lørdag og søndag. Begge på dagtid, noe som betyr at jeg igjen vil gå glipp av lørdagsspinning med Jan Tore. Buuuuu! Hvorfor hater jobben min meg? Jeg vil ha ny jobb. Skulle ønske jeg kjente noen som trengte en bedriftssykepleier. Det hadde vært stas, det.

Nå skal jeg spise rundstykker og se på Walking Dead. God kveld!