Ny diagnose

Over de siste dagene har jeg hatt unormalt mye hodepine. Det er en merkelig form for hodepine, som bare gjør vondt på et veldig konkret sted på venstre side av hodet. Det er mulig jeg har hatt den før også, uten å tenke over det, men etter flere sammenhengende dager har det blitt litt mer bemerkelsesverdig. Tilfeldigvis kom jeg til å snakke med en kollega på jobb i dag, en jente som tidvis er sterkt plaget av migrene. Da hun fortalte om hvordan den blir verre av skarpt lys og at den alltid er på bare ett sted, var det som om noe klikket på plass hos meg. Lettere forundret fortalte jeg henne om denne hodepinen på venstre side som jeg har hatt, og det er allerede kjent på avdelingen at jeg er lyssky (denne kollegen min og jeg er de eneste som alltid skrur lysene av i stedet for på). Hun mente det hørtes veldig ut som migrene. Jeg svarte at jeg trodde migrene var noe mer, med bl.a. kvalme, svimmelhet og synsforstyrrelser, men hun kunne fortelle at det må ikke nødvendigvis være det - det kan godt være migrene selv om det "bare" er hodepine. Så da har jeg svaret på hvorfor jeg ikke liker lys, og hvorfor jeg bare har hodepine på venstre side. Jeg har visst migrene. Spennende. Hva gjør man med det, da?

Jeg vet ikke hva andre gjør, men jeg drar på trening. Jeg tåler lys når jeg trener, for da er jeg så fokusert på hvor vondt og jævlig jeg har det, selv om jeg alltid trives bedre når belysningen dempes. (Det er blant annet en av grunnene til at jeg liker yogatimene så godt.) Derfor dro jeg også på trening etter jobb i dag, og for å være litt kreisi og leve på kanten, dro jeg til Bjørvika for 40 minutter med Step etterfulgt av 40 minutter med Styrke & Core.

Til å være en person som hater å hoppe, er jeg overraskende begeistret for Step. Jeg tror det er koreografien som gjør det. Jeg liker ting med koreografi. Og hoppingen er ikke nødvendigvis så veldig stor og dominerende, selv om det blir veldig mye opp og ned og over og rundt. Jeg havnet lengst fram i salen i dag (tilfeldigvis), og trivdes egentlig der. Koreografien kom lett til meg, og jeg fant litt stolthet i å se flere andre slite med trinn som jeg tok uten problemer. Det var tidvis høyt tempo, så det gjaldt å holde tunga rett i munnen, men det gikk jo over all forventning. Dermed var jeg god og varm da styrketimen begynte rett etterpå.

Jeg hadde ett helt konkret mål: Jeg skulle legge på mer vekt på benkpress enn jeg hadde på forrige Power-time, som var 10 kg. I dag la jeg altså på 15, en økning på hele 50%. Galskap? Jo, litt. Men Styrke & Core er jo ment å være tyngre med færre repetisjoner, så tanken var at dersom jeg klarte mange repetisjoner på 10 kg, burde jeg klare noen færre på 15. Det stemte jo, for så vidt. Jeg klarte noen. Vi kjørte tre sett med benkpress, og etter det første settet måtte jeg vippe av de ekstra 5 kiloene. Da var musklene mine så vonde at også de siste to settene på 10 kg ble ganske så grusomme. Så det ble mye smerte og ikke helt den store satsingen jeg hadde håpet på, men 1/3 er bedre enn ingenting, og neste gang holder jeg kanskje ut gjennom halvparten? Jeg må jo bare fortsette å prøve.

Fortsette å prøve; dersom bloggen min kan sies å ha et generelt tema, så må det være nettopp dette - å fortsette å prøve. Ikke gi opp, selv ikke når alt går på trynet. Dag etter dag, uke etter uke, prøver jeg på nytt og på nytt. Noen mener dette er definisjonen på galskap, og det stemmer kanskje. Men det er også definisjonen på en person som før eller siden kommer til å lykkes - det er jeg overbevist om.

Kommentarer

  1. Jeg er så enig så enig. Du har jo lyktes i masse allerede, og du er kommet så langt at du kan stå fremst i nesten hva slags time og takle det helt supert. Du er utrolig allsidig! Tenk bare at de aller fleste som trener går nok som regel på 1-2 faste timer hver eneste uke, og sjeldent noe annet. Du gjør alt mulig. Fra kickboksing til burlesque. Du har ett veldig stort reportoar, og det står det respekt av!

    De fleste med migrene lider seg vel gjennom det, og finner ting som virker (at trening hjelper for deg er jo supert). Det går an å få utredning og medisiner mot det, men ofte er det en komplisert og langvarig prosess og mest aktuelt hvis man er sterkt plaget (typisk funksjonsnesettende og hyppig) slik jeg har forstått det. (Disclaimer: dette er veldig andrehåndsinformasjon fra folk jeg kjenner som er plaget med migrene).

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Aprilsnarr? Faktisk ikke.

Kroppsspråk

Pinsetrening