Nesten nå. Nesten!

Fredag. Yoga, som vanlig. Tredje forsøk på skulderstående. Jeg har blitt temmelig gira på dette prosjektet, nå som jeg omsider har begynt å nærme meg målet.

Dagens innsats fikk meg enda litt nærmere, tror jeg, med mindre støtte fra veggen enn sist, men fremdeles ganske skjelvende. Jeg fikk også litt assistanse fra Elen, vår supre instruktør, som mener at mitt største hinder kanskje sitter i hodet; at jeg ikke tør komme helt opp fordi jeg ikke tror jeg er sterk nok. Det er ganske sant, det. Jeg er veldig usikker på om jeg er sterk nok. Svekling-Vero. Pinglehulken. Hvordan skal jeg liksom klare å plassere så mye av kroppsvekten min på skuldre og armer? Men jeg har blitt sterkere enn jeg var, og lettere, så det er vel en mulighet for at jeg faktisk kan klare det nå. Frykten kniper likevel til i magen. Enn om jeg mister balansen og beina faller bakover, bak hodet, og så låser jeg meg fast i en snål stilling og brekker nakken? Det er nok ikke så fryktelig sannsynlig at noe slikt kan skje, men frykt er ikke alltid rasjonelt.

Et annet element er klær. Jeg foretrekker jo romslige, posete t-skjorter, slik som de fleste tykkaser gjør, og selv om disse er ganske behagelige, er de en smule upraktiske ved visse yoga-øvelser. Som for eksempel skulderstående; skjorta ramler jo ned og blottlegger både rygg og mage hvis jeg ikke holder den på plass. Dermed forsvinner omtrent halve fokuset mitt til å passe på at det ikke skjer, så da er det kanskje ikke så rart at det blir vanskeligere. Å plassere hendene slik at de støtter skikkelig og samtidig holder skjorta på plass er en utfordring. Jeg vurderer derfor å ta på noe som sitter litt tettere neste gang, selv om det ikke er det mest komfortable i verden, men jeg kommer neppe til å bestemme meg før samme dag, så vi får se.

I mellomtiden skal jeg prøve å øve litt hjemme. Ett forsøk i uka er jo ikke all verden, så kanskje det bare er litt mer øvelse som skal til. Litt hyppigere forsøk, for å bli vant til følelsen og opparbeide et snev av selvtillit. Da har jeg jo noe å gjøre i senga de nettene hvor jeg ikke får sove, i alle fall.

Kommentarer

  1. Jeg er ikke enig i det med svekling-Vero altså. Du er kjempesterk er du. Heia sterke-Vero! Og supert med skulderstående, du klarer det nok neste ganG! :-D

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Aprilsnarr? Faktisk ikke.

Kroppsspråk

Pinsetrening