Jeg er ikke død, altså.

Hele denne uken har i grunn vært preget av i overkant optimistiske forhåpninger og ambisjoner som en etter en har blitt lagt i grus. Etter dagens innsats kan jeg ikke skryte på meg mer enn tre økter siden mandag, noe som er pinlig til meg å være - og den vesle økten på torsdag regnes nesten bare som en halv. (Jeg får til tider kommentarer om at jeg er unødvendig kritisk og streng mot meg selv, men jeg tror det er nødvendig, altså.)

Fredag kom altså ramlende, og plutselig var det bursdag. Mine håp om å komme meg på yoga etter jobb, før feiringen, måtte dessverre vike for virkeligheten. Det ble bare ikke tid. Det KUNNE kanskje vært tid, hvis jeg hadde presset meg selv til det ytterste, men jeg var allerede utslitt etter et mareritt av en arbeidsdag (to syke på en dag hvor noen allerede har gått ut i ferie og noen har tatt ut avspasering blir ikke så morsomt for de gjenværende), og jeg måtte faktisk slumre på sofaen hjemme en halvtime før jeg klarte å gjøre noe som helst.
Bow ties are cool!
Jeg vurderte å avlyse feiringen, så sliten og trøtt var jeg. Heldigvis klarte jeg å komme meg opp og ut igjen, og resten av ettermiddagen og kvelden var super. Grilling, helt greit vær (det kom litt sol nå og da), bading (frisk men godt, og sannelig på tide), fantastiske venner, verdens kuleste Doctor Who-kake og supre gaver. Blant annet fikk jeg gavekort på XXL, slik at jeg nå endelig kan skaffe meg sykkelsko. Hurra! Fredagens lille treningselement kom i form av et par tapre forsøk på skulderstående på gressplenen, samt svømmeturen. Det var ikke en lang svømmetur, men intensiv så lenge den varte. Etter hvert, sånn omtrent da vi badedyrene kom opp til land igjen, dukket verdens største sverm av knott opp, og selskapet kapitulerte. Til byen, på Andys karaokebar på Grønland, hvor vi fikk en stor sittegruppe for oss selv, og holdt ut til de sene nattetimer med sang, dans og fjasing. Jeg hadde jo håpet på spinning lørdag morgen, og drakk derfor stort sett brus, og det var helt i orden. Det er praktisk å være en sånn person som ikke MÅ ha alkohol for å ha det moro ute.

Så kom lørdagen. Klokken 9 begynte alarmen på mobilen, og den ble øyeblikkelig satt på "slumre." Ti minutter senere ringte den igjen, og det var vel omtrent da jeg skjønte at jeg ikke ville komme meg opp. Det var bare knappe fem timer siden jeg hadde lagt meg, og kroppen ville ikke lystre - den hadde det alldeles utmerket i senga, takk som byr! Dypt skuffet over meg selv måtte jeg dermed gi tapt denne gangen, men det var altså med verdens dårligste samvittighet - fram til jeg sovnet igjen og var komatøs i et par timer til.

Det var derfor ingen tvil om at jeg skulle trene i dag. Og jeg skulle trene hardt, for nå hadde jeg en del å ta igjen for. Men jeg tror jeg har begynt å skli inn i feriemodus, for det var da fryktelig så vanskelig det var å rive meg løs fra sofaen eller fra kontorstolen, og jeg fant den ene distraksjonen etter den andre. Redningen kom av min venninnne Nina, som plutselig ringte. Hun ringte for å snakke litt om den kommende ferieturen vår, men samtalen sluttet med at jeg spurte om hun ikke ville bli med på trening en tur. Det ville hun, og da jeg så hadde en avtale med noen andre om å møtes, klarte jeg å komme meg ut. Halleluja!

Vi bestemte oss for Bjørvika, for det var nærmest for oss begge. Der gikk det ingen gruppetimer i ettermiddag, men det var ikke noe problem siden Nina ikke trives med gruppetimer. I stedet holdt vi oss på tredemøller i en halvtimes tid, før vi trenet styrke i 45 minutter etterpå. Jeg gikk igjen for de store muskelgruppene, og noterte meg fornøyd at jeg i dag tok 12 repetisjoner av benkpress på 20 kg, sammenlignet med 10 repetisjoner som jeg hadde tatt på onsdag. Jeg klarte også ett sett knebøy med 25 kg i stedet var de tidligere 20 kg, noe som også var kjempegøy. Og intervallene på tredemølla ... Gud bedre. Jeg var både svimmel og kvalm etter den halvtimen hvor jeg hadde presset meg selv gjentatte ganger. Jeg måtte straffes for å ha sluntret unna så mye denne uka, og resultatet ble åtte forrykende intervaller; de fire første var lengre med litt lavere intensitet, mens de fire siste var på 30 sekunder hver i så høyt tempo at jeg fikk melkesyre og melkesyrens bestefar. Nina kommenterte hvordan min kledelige rødfarge i ansiktet matchet treningsskjorta (som for anledningen var burgunder, og ikke den mørkeblå med det løpende neshornet). Da følte jeg meg tøff og kul. OK, kanskje ikke så veldig kul, men definitivt tøff. Og svett.

Det ble altså ikke så mye trening (eller blogging) denne uka, men jeg håper jeg er tilgitt. Neste uke blir det enda mindre, ettersom jeg drar til Bergen tirsdag morgen og deretter skal på tur i skogen uten internett fra tirsdag kveld til søndag ettermiddag. Jeg har imidlertid planer om å trene i morgen, selv om jeg ennå ikke vet hva. Noe kondisjon er sikkert lurt, siden jeg tok en del styrke i dag. Hvis jeg finner noe med dansing blir jeg veldig glad, for det har jeg ikke hatt på lenge nå. Den som følger med får se.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Aprilsnarr? Faktisk ikke.

Kroppsspråk

Pinsetrening