Hekta på maraton
Jeg innrømmer det. Jeg er hekta på spinningmaraton. Med minder jeg fysisk ikke befinner meg i Oslo når det kjøres et kortere eller lengre maraton på Colosseum, så kommer jeg til å møte opp, for evig og alltid.
I dag kokkelerte to av instruktørene sammen for å gi oss en totimers sommeravslutning. To timer kvalifiserer som et kortere maraton i min bok, og gitt den småverkende skulderen (jeg visste jeg ikke burde godtet meg over å være smertefri i går) var to timer egentlig helt perfekt. Det var to harde timer, også. Mange og lange intervalltopper, og i løpet av den fullførte tiden hadde jeg en gjennomsnittspuls på 78% av makspuls, ifølge min kjære Clara. Et gjennomsnitt på 78% over to timer synes jeg ikke er så aller verst, og jeg koser meg med tanken på at jeg sikkert er mye mer utholdende nå enn jeg var for et år siden.
Sykkelsko er fremdeles noe jeg går og sikler litt etter. Jeg håper veldig at jeg får mulighet til å kjøpe et par til høsten, når jeg forhåpentligvis har litt bedre råd. Akkurat nå, og de neste tre månedene, forsvinner nemlig alle pengene mine til PT-timer. Og ferie. Jeg har sjekket litt priser, og har sett sko som ikke koster en formue, men selv 500 kr blir litt for dyrt når man ikke har dem. Men høsten, altså. Jeg legger min lit til den. Spinning med sykkelsko er jo mer komfortabelt, og det merkes spesielt når man holder det gående i noen timer, slik som i dag. Det var ikke musklene eller pusten som gjorde mest vondt mot slutten av timen, men føttene. Stakkars føttene mine, de fortjener bedre. De skal få bedre.
Søvnproblematikken står på fremdeles, men jeg håper at jeg kanskje etter dagens innsats vil ha litt lettere for å sovne når leggetiden kommer (som er ganske så straks). De siste ti minuttene av de totalt 120, klarte jeg nesten ingenting lenger, så sliten var jeg. Det var fabelaktig. Vondt og vidunderlig, og jeg gleder meg til neste maraton allerede, når enn det blir. Håper jo for eksempel at De fire rustne herrer / The fantastic four lager et nytt opplegg så snart sommerferien er over, for en skikkelig kickstart på sesongen. Da vet jeg om minst tre personer som vil kaste seg over online-bookingen dagen i forveien, i alle fall. (Potensielle involverte som leser dette kan velge å ta det som et hint. Hint hint.)
Og nå skal jeg slepe denne slitne, gamle skrotten i seng og håpe jeg sovner fort. Restitusjon kan aldri overvurderes. God natt!
I dag kokkelerte to av instruktørene sammen for å gi oss en totimers sommeravslutning. To timer kvalifiserer som et kortere maraton i min bok, og gitt den småverkende skulderen (jeg visste jeg ikke burde godtet meg over å være smertefri i går) var to timer egentlig helt perfekt. Det var to harde timer, også. Mange og lange intervalltopper, og i løpet av den fullførte tiden hadde jeg en gjennomsnittspuls på 78% av makspuls, ifølge min kjære Clara. Et gjennomsnitt på 78% over to timer synes jeg ikke er så aller verst, og jeg koser meg med tanken på at jeg sikkert er mye mer utholdende nå enn jeg var for et år siden.
Sykkelsko er fremdeles noe jeg går og sikler litt etter. Jeg håper veldig at jeg får mulighet til å kjøpe et par til høsten, når jeg forhåpentligvis har litt bedre råd. Akkurat nå, og de neste tre månedene, forsvinner nemlig alle pengene mine til PT-timer. Og ferie. Jeg har sjekket litt priser, og har sett sko som ikke koster en formue, men selv 500 kr blir litt for dyrt når man ikke har dem. Men høsten, altså. Jeg legger min lit til den. Spinning med sykkelsko er jo mer komfortabelt, og det merkes spesielt når man holder det gående i noen timer, slik som i dag. Det var ikke musklene eller pusten som gjorde mest vondt mot slutten av timen, men føttene. Stakkars føttene mine, de fortjener bedre. De skal få bedre.
Søvnproblematikken står på fremdeles, men jeg håper at jeg kanskje etter dagens innsats vil ha litt lettere for å sovne når leggetiden kommer (som er ganske så straks). De siste ti minuttene av de totalt 120, klarte jeg nesten ingenting lenger, så sliten var jeg. Det var fabelaktig. Vondt og vidunderlig, og jeg gleder meg til neste maraton allerede, når enn det blir. Håper jo for eksempel at De fire rustne herrer / The fantastic four lager et nytt opplegg så snart sommerferien er over, for en skikkelig kickstart på sesongen. Da vet jeg om minst tre personer som vil kaste seg over online-bookingen dagen i forveien, i alle fall. (Potensielle involverte som leser dette kan velge å ta det som et hint. Hint hint.)
Og nå skal jeg slepe denne slitne, gamle skrotten i seng og håpe jeg sovner fort. Restitusjon kan aldri overvurderes. God natt!
Kommentarer
Legg inn en kommentar