Hvalen hopper igjen
Jeg evner fremdeles å være spontan! Fantastisk. Gradvis har jeg jo lagt meg til et mer eller mindre fast opplegg for de forskjellige ukedagene. Mandag er spinning, tirsdag er PT, onsdag er Power, torsdag er Burlesque, fredag er yoga og boksing, lørdag er spinning, og søndag er Power igjen. Etter at jeg begynte å fokusere mer på styrketreningen, har svømmedagene mine blitt sjeldnere, og selv om det selvfølgelig er litt synd, er det også litt greit, for jeg blir fort utålmodig og irritert når det hele tiden er så mye folk i bassenget. Men jeg skal ikke skrive om svømming nå, altså.
PT-Alex hadde ikke tid til meg i dag. (Akk! Snufs.) Derfor måtte jeg finne på noe annet. Jeg bestemte meg for yoga, ettersom den faste fredagsyogaen utgår på grunn av 17. mai. Så jeg reserverte plass, dro hjem fra jobb, spiste middag og begynte så å tenke (ja det gjorde litt vondt). Det er lenge siden jeg har vært på Bjørvika nå. Halvannen måned, faktisk. Jeg har bare ett 25/90-klistremerke på plakaten der nede, og det er fra 1. april. Kanskje det var på tide å gjøre noe med det. Selv om jeg vet at jeg har fullført en rad på Colosseum, synes jeg det er pinlig å ha navnet mitt på Bjørvika med startdato 1. april og så bare ETT klistremerke. Det er rett og slett for dårlig. I tillegg var det nå lenge siden sist jeg hadde vært på Jazz Dance. Ikke siden februar, tror jeg. Til slutt tok jeg en kjapp beslutning; jeg kansellerte yogatimen (med tungt hjerte), og ruslet avgårde til dansetime i stedet, som begynte en halvtime tidligere enn yogaen, men som da også befant seg nærmere hjem, så det gikk bra. Jeg gjorde noe spontant. Hvalen skulle hoppe igjen.
Jeg håpet kanskje i mitt stille sinn at dagens koreografi ikke skulle ha så mye hopping, og fikk det vel delvis som jeg ønsket. MYE hopping var det ikke, men det VAR hopping. Jeg hater fremdeles hopping, noe PT-Alex får meg til å huske innimellom. Det gikk også tidvis veldig fort, og så var det en del snurring, og jeg følte ofte at jeg bare snurret rundt på måfå mens jeg flakset med armene i tilfeldige retninger og prøvde å ikke gå på trynet. Her manglet jeg virkelig mestringsfølelsen jeg har opparbeidet meg på Burlesque-timene, men selv om det var frustrerende, var det likevel bra trening, for jeg ble dødssliten. Det var også gøy, bare på en litt irriterende måte. Jeg hater å ikke få til noe, og helst skal jeg få det til på første forsøk, slik at jeg kan fortsette å tro at jeg er et unikt og fantastisk supermenneske. På jazz dance var det mye jeg ikke fikk til, og det jeg faktisk fikk til trengte jeg mange forsøk på å oppnå, så da ble jeg litt furten på meg selv. Instruktørens rosende ord var definitivt IKKE rettet mot meg, det skal være sikkert og visst, men det er faktisk helt greit. Jeg kan ikke få til alt. Jeg er allerede suveren på spinning og Burlesque og boksing og litt på yoga, og for ikke å snakke om svømming, så jeg kan akseptere nederlag på akkurat jazzdansen. Alle superhelter må jo ha en svakhet, ikke sant?
PT-Alex hadde ikke tid til meg i dag. (Akk! Snufs.) Derfor måtte jeg finne på noe annet. Jeg bestemte meg for yoga, ettersom den faste fredagsyogaen utgår på grunn av 17. mai. Så jeg reserverte plass, dro hjem fra jobb, spiste middag og begynte så å tenke (ja det gjorde litt vondt). Det er lenge siden jeg har vært på Bjørvika nå. Halvannen måned, faktisk. Jeg har bare ett 25/90-klistremerke på plakaten der nede, og det er fra 1. april. Kanskje det var på tide å gjøre noe med det. Selv om jeg vet at jeg har fullført en rad på Colosseum, synes jeg det er pinlig å ha navnet mitt på Bjørvika med startdato 1. april og så bare ETT klistremerke. Det er rett og slett for dårlig. I tillegg var det nå lenge siden sist jeg hadde vært på Jazz Dance. Ikke siden februar, tror jeg. Til slutt tok jeg en kjapp beslutning; jeg kansellerte yogatimen (med tungt hjerte), og ruslet avgårde til dansetime i stedet, som begynte en halvtime tidligere enn yogaen, men som da også befant seg nærmere hjem, så det gikk bra. Jeg gjorde noe spontant. Hvalen skulle hoppe igjen.
Jeg håpet kanskje i mitt stille sinn at dagens koreografi ikke skulle ha så mye hopping, og fikk det vel delvis som jeg ønsket. MYE hopping var det ikke, men det VAR hopping. Jeg hater fremdeles hopping, noe PT-Alex får meg til å huske innimellom. Det gikk også tidvis veldig fort, og så var det en del snurring, og jeg følte ofte at jeg bare snurret rundt på måfå mens jeg flakset med armene i tilfeldige retninger og prøvde å ikke gå på trynet. Her manglet jeg virkelig mestringsfølelsen jeg har opparbeidet meg på Burlesque-timene, men selv om det var frustrerende, var det likevel bra trening, for jeg ble dødssliten. Det var også gøy, bare på en litt irriterende måte. Jeg hater å ikke få til noe, og helst skal jeg få det til på første forsøk, slik at jeg kan fortsette å tro at jeg er et unikt og fantastisk supermenneske. På jazz dance var det mye jeg ikke fikk til, og det jeg faktisk fikk til trengte jeg mange forsøk på å oppnå, så da ble jeg litt furten på meg selv. Instruktørens rosende ord var definitivt IKKE rettet mot meg, det skal være sikkert og visst, men det er faktisk helt greit. Jeg kan ikke få til alt. Jeg er allerede suveren på spinning og Burlesque og boksing og litt på yoga, og for ikke å snakke om svømming, så jeg kan akseptere nederlag på akkurat jazzdansen. Alle superhelter må jo ha en svakhet, ikke sant?
Jeg kan anbefale å bytte ut power-timen på onsdager med styrke&core-timen til Sissel, kl 18.05. Jeg liker Bjørn og power-timene hans, men Sissel er bare helt fantastisk :)
SvarSlett