Flagg, kake og jogging
Gratulerer med dagen, Norge! Og for en fin dag det har vært. Champagnefrokost hos koselige venner, synging, flagging, kake og iskrem, vandring i byen (men først etter at den største folkemassen hadde begynt på hjemveien, slik at det hele ble en overkommelig affære).
Dette skulle være fridagen fra trening. 17. mai er den eneste dagen i året Elixia har stengt, så da hadde jeg jo ikke noe valg. Trodde jeg. Helt fram til jeg satt hjemme i stua tidlig på kvelden og hørte naboens festmusikk dundre så høyt i veggen at jeg nesten ble redd for at den skulle gå i stykker. Jeg skjønte at jeg måtte gjøre én av to ting; enten være hun sure nabokjerringa som ber folk dempe seg (igjen), eller bare komme meg ut for en stund. Jeg kom også til å tenke på at jeg aldri kom meg på dansetimen i går, da jeg var alt for travel, så jeg følte jo at jeg hadde noe å ta igjen. Slik endte jeg opp med å bestemme meg for en joggetur.
Det stemmer. Meg. På joggetur. En lørdag kveld på 17. mai. Hvis du tar en titt ut vinduet ditt nå, så ikke blir skremt dersom du ser en gris som flakser omkring i lufta. Jeg følte meg som en skikkelig tulling, men jeg følte meg også latterlig flink og sprek. Med Runkeeper (en app som logger terreng og hastighet via GPS) på mobilen og soundtracket til Iron Man 3 på øret jogget jeg avgårde, fra Grønland til Gamlebyen og litt omkring i området. Før alle begynner å veive med flaggene sine, skal det sies at det var bare en halvtime, og det ble ikke mer enn 3,5 km i løpet av den tiden. Men noe er bedre enn ingenting, og det viktigste er at jeg fikk pulsen opp for en liten stund.
Nå har jeg litt bedre samvittighet over å ha spist kake og is i dag. Marsipankaken jeg hadde laget ble en stor suksess på champagnefrokosten, og det er ikke mye rester igjen nå. Jeg har aldri laget marsipankake før (som egentlig bare er en glorifisert bløtkake med marsipanlokk), men ble overrasket over at det var lettere enn jeg hadde innbilt meg. Den ble ikke fantastisk fin, men absolutt fin nok til å spise.
OK, jeg innrømmer det; joggeturen var bare en unnskyldning til å blogge, slik at jeg kunne skryte av kaka. Sånn, nå har jeg skrytt. Kakebilder i en treningsblogg, jajamennsann. Det er jo kjempelogisk.
Håper alle har hatt en strålende 17. mai, i alle fall!
Dette skulle være fridagen fra trening. 17. mai er den eneste dagen i året Elixia har stengt, så da hadde jeg jo ikke noe valg. Trodde jeg. Helt fram til jeg satt hjemme i stua tidlig på kvelden og hørte naboens festmusikk dundre så høyt i veggen at jeg nesten ble redd for at den skulle gå i stykker. Jeg skjønte at jeg måtte gjøre én av to ting; enten være hun sure nabokjerringa som ber folk dempe seg (igjen), eller bare komme meg ut for en stund. Jeg kom også til å tenke på at jeg aldri kom meg på dansetimen i går, da jeg var alt for travel, så jeg følte jo at jeg hadde noe å ta igjen. Slik endte jeg opp med å bestemme meg for en joggetur.
Det stemmer. Meg. På joggetur. En lørdag kveld på 17. mai. Hvis du tar en titt ut vinduet ditt nå, så ikke blir skremt dersom du ser en gris som flakser omkring i lufta. Jeg følte meg som en skikkelig tulling, men jeg følte meg også latterlig flink og sprek. Med Runkeeper (en app som logger terreng og hastighet via GPS) på mobilen og soundtracket til Iron Man 3 på øret jogget jeg avgårde, fra Grønland til Gamlebyen og litt omkring i området. Før alle begynner å veive med flaggene sine, skal det sies at det var bare en halvtime, og det ble ikke mer enn 3,5 km i løpet av den tiden. Men noe er bedre enn ingenting, og det viktigste er at jeg fikk pulsen opp for en liten stund.
Nå har jeg litt bedre samvittighet over å ha spist kake og is i dag. Marsipankaken jeg hadde laget ble en stor suksess på champagnefrokosten, og det er ikke mye rester igjen nå. Jeg har aldri laget marsipankake før (som egentlig bare er en glorifisert bløtkake med marsipanlokk), men ble overrasket over at det var lettere enn jeg hadde innbilt meg. Den ble ikke fantastisk fin, men absolutt fin nok til å spise.
 |
| Mesterverket! |
Håper alle har hatt en strålende 17. mai, i alle fall!
Det var en kjempefin kake. :-)
SvarSlettOg superflinkt å jogge, hørtes utvilsomt ut som en deilig ide i herlig varm kveldsluft! Og du som for ikke så lenge siden sa at å dra ut på kvelden og jogge, selv om det bare var for en halvtime, det var noe du nok ikke ville ha gjort (da jeg bekjente at det var deg jeg tenkte på den ene gangen jeg gjorde akkurat det).
Nå har du gjort det du også! :-) Heia jogge-Vero!
Jeg har åpenbart fått drypp. :-P
SvarSlett