Enda mer fredagsgalskap
Etter en uke hvor jeg hittil har kommet meg på trening fire av fire dager, er det nærliggende å tro at fredag ville bli en etterlengtet hviledag - men dengang ei. Ettersom jeg gikk glipp av kickboksing forrige fredag, ville jeg ikke hoppe over enda en gang; det får da være måte på. Og ettersom boksetimen begynner akkurat så tidlig at jeg knapt nok rekker å snu i døra hjemme før jeg må dra igjen, kunne jeg like gjerne bruke tiden etter jobb til noe fornuftig, som for eksempel en annen time. Vanligvis faller denne andre timen på yoga, men i dag hadde jeg booket meg på spinning, ettersom jeg sannsynligvis ikke ville få anledning til å dra på lørdagsspinningen min i morgen.
Nå fikk jeg ordnet det slik at jeg kan dra på lørdagsspinning likevel (hurra!), men innen det var ordnet hadde jeg allerede plass på spinning i dag, og yogatimen var full, så da var det bare å kjøre på. To spinningdager etter hverandre kan da umulig være feil.
Med en rolig ettermiddag på jobb fikk vi gå litt tidligere, og dermed hadde jeg et Atlanterhav av tid å slå ihjel før spinning. Noe av den brukte jeg på å stikke innm XXL og kjøpe wraps - disse halvelastiske bandasjebåndene som man surrer rundt knoker og hender for å beskytte og stabilisere under boksingen. De er tøffe og svarte og jeg skulle lagt ut et bilde men jeg er for trøtt og sliten til å leke forfengelig fotograf akkurat nå. Da jeg etterpå ankom Colosseum var det fremdeles over en halvtime igjen til timestart, noe som førte meg inn i en relativt tom sal hvor jeg kunne herje litt med noen styrkeøvelser. Her kaster man ikke bort tiden, altså.
Spinningtimen ble en prøvelse i å holde tilbake. Jeg ville ikke være helt utslitt til boksetimen, så jeg fokuserte hardt på å ikke gi alt mens jeg tråkket ivei på sykkelen, og siktet meg for det meste inn på en lett andpusten komfortsone. Det var tidvis vanskelig å ta det rolig når jeg følte for å ta i skikkelig, men jevnt over var jeg overraskende flink til å følge mine egne instrukser. Det er nok fremdeles en aldri så liten latsabb inne i meg, som frydet seg over sjansen til å være på trening men likevel ikke anstrenge seg så mye.
Det jeg hadde igjen av energi etter spinningen forsvant imidlertid effektivt i løpet av den påfølgende timen med kickboksing. Jeg samlet motet mitt og spurte Mester Aristo om hvordan jeg skulle bandasjere disse wrapsene på hendene mine, og fikk kyndig veiledning på dette. Etterpå følte jeg meg nesten litt halvproff - litt sånn som Po gjør omtrent halvveis inn i filmen Kung Fu Panda, eller som Daniel Larusso i begynnelsen av Karate Kid (ja, begynnelsen - jeg har ingen illusjoner). Deretter fulgte en time med både slag og spark og det som verre er, avsluttet med noen hylende smertefulle styrkeøvelser for magen. Au au au.
Men jeg overlevde. Noe selvstendig styrketrening, en time spinning, en time kickboksing - og jeg overlevde. Men jeg var skrubbsulten og utslitt. Heldigvis hadde jeg en middagsinvitasjon denne kvelden, så jeg kunne kaste meg på første t-bane østover for å få servert deilig, hjemmelaget mat. Det reddet kanskje livet mitt, og om ikke livet, så i alle fall forstanden. Mat, altså. Vidunderlige greier. Særlig etter 2,5 timer med trening.
Nå fikk jeg ordnet det slik at jeg kan dra på lørdagsspinning likevel (hurra!), men innen det var ordnet hadde jeg allerede plass på spinning i dag, og yogatimen var full, så da var det bare å kjøre på. To spinningdager etter hverandre kan da umulig være feil.
Med en rolig ettermiddag på jobb fikk vi gå litt tidligere, og dermed hadde jeg et Atlanterhav av tid å slå ihjel før spinning. Noe av den brukte jeg på å stikke innm XXL og kjøpe wraps - disse halvelastiske bandasjebåndene som man surrer rundt knoker og hender for å beskytte og stabilisere under boksingen. De er tøffe og svarte og jeg skulle lagt ut et bilde men jeg er for trøtt og sliten til å leke forfengelig fotograf akkurat nå. Da jeg etterpå ankom Colosseum var det fremdeles over en halvtime igjen til timestart, noe som førte meg inn i en relativt tom sal hvor jeg kunne herje litt med noen styrkeøvelser. Her kaster man ikke bort tiden, altså.
Spinningtimen ble en prøvelse i å holde tilbake. Jeg ville ikke være helt utslitt til boksetimen, så jeg fokuserte hardt på å ikke gi alt mens jeg tråkket ivei på sykkelen, og siktet meg for det meste inn på en lett andpusten komfortsone. Det var tidvis vanskelig å ta det rolig når jeg følte for å ta i skikkelig, men jevnt over var jeg overraskende flink til å følge mine egne instrukser. Det er nok fremdeles en aldri så liten latsabb inne i meg, som frydet seg over sjansen til å være på trening men likevel ikke anstrenge seg så mye.
Det jeg hadde igjen av energi etter spinningen forsvant imidlertid effektivt i løpet av den påfølgende timen med kickboksing. Jeg samlet motet mitt og spurte Mester Aristo om hvordan jeg skulle bandasjere disse wrapsene på hendene mine, og fikk kyndig veiledning på dette. Etterpå følte jeg meg nesten litt halvproff - litt sånn som Po gjør omtrent halvveis inn i filmen Kung Fu Panda, eller som Daniel Larusso i begynnelsen av Karate Kid (ja, begynnelsen - jeg har ingen illusjoner). Deretter fulgte en time med både slag og spark og det som verre er, avsluttet med noen hylende smertefulle styrkeøvelser for magen. Au au au.
Men jeg overlevde. Noe selvstendig styrketrening, en time spinning, en time kickboksing - og jeg overlevde. Men jeg var skrubbsulten og utslitt. Heldigvis hadde jeg en middagsinvitasjon denne kvelden, så jeg kunne kaste meg på første t-bane østover for å få servert deilig, hjemmelaget mat. Det reddet kanskje livet mitt, og om ikke livet, så i alle fall forstanden. Mat, altså. Vidunderlige greier. Særlig etter 2,5 timer med trening.
Kommentarer
Legg inn en kommentar