Jævlig men på en bra måte

Fra og med i kveld har jeg fått påskeferie - fra Xycling Challenge med Kjekke-Jonas, i alle fall. Nå er det tre uker til neste gang han kjører timen sin, og selv om jeg kommer til å savne min faste mandagsrutine, gleder jeg meg også til å bruke de neste to mandagene på å bryte rutinen og prøve noe annet.

I dag fulgte Jonas samme strategi for spinningen som forrige mandag; med bare fire etapper, hvor to av dem var sinnssykt lange. I dag var de to første etappene på 6 minutter hver, den tredje på 17 minutter og den fjerde på 21 gærne minutter. Jeg trodde jeg skulle dø litt. 17 og 21 minutter på moderat til høy intensitet uten pause er egentlig ganske slitsomt. Det var jævlig, men på en bra måte, og som vanlig følte jeg meg fantastisk da jeg forlot salen etter at timen var over. I dag fikk jeg dessuten selskap av en venninne, og det gledet meg litt å både høre og se at jeg ikke var den eneste som jobbet hardt. Det er liksom litt lettere å lide i fellesskap.

Nok en helg er overstått uten at jeg har sprukket, og godteriforbudet som PT-Alex og jeg avtalte for nesten to uker siden står fremdeles. Vi har ny time i morgen, og jeg gleder meg til å fortelle hvor flink jeg har vært, og utvilsomt få masse velfortjent ros for det. Masse!

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Aprilsnarr? Faktisk ikke.

Kroppsspråk

Pinsetrening