Spinningmaraton

Jeg har tatt et stort skritt i dag. Det sa instruktøren til oss i spinningsalen etter at vi hadde fullført et tre timer langt maraton, så da velger jeg å tro på det.

Tanken om at jeg for hver uke, for hver måned, blir sterkere, raskere og bedre er veldig inspirerende, men noen ganger føler jeg nok at dagens eller ukas innsats ikke egentlig har gjort så mye fra eller til. Da er det fint med noen slike lange økter, hvor instruktørene sier slike ting. Vips så er motivasjonen tilbake igjen.

Dagens spinning skilte seg ut fra tidligere spinninger ikke bare med lengden, men også med stilen. I disse tre timene skulle vi nemlig sitte på setet mest mulig, og kun stå litt innimellom når vi trengte avlastning, og det kan jeg love gikk hardt utover MITT stakkars sete. Spesielt med tanke på at jeg er mest vant til timer hvor vi står mye, ble dette en hard utfordring.

Jeg fullførte imidlertid uten problem, og overlevde til og med de tre høyhastighetsintervallene på slutten. Da jeg gikk ut av salen etterpå var jeg fornøyd, men jeg manglet den der "herregud jeg har overlevd apokalypsen!"-følelsen som jeg hadde forrige gang jeg satt der inne i tre timer, som vel må være i overkant av et halvår siden. Det sier kanskje noe om fremgangen jeg har hatt siden da, og jeg unner meg å føle meg litt ekstra fornøyd og kanskje til og med litt ... bra?

En skulle tro jeg var helt utkjørt etter en slik treningsdag, men egentlig sitter jeg her på stolen nå og ivrer etter å dra ut på byen for å danse masse. Dessverre kjenner jeg tydeligvis ingen som vil eller kan bli med, typisk nok, så dagens innsats blir angivelig feiret med Doctor Who og sofaen. Ikke fryktelig ille, det heller, altså.

God helg!

Kommentarer

  1. Du har all grunn til å være veldig fornøyd! Tre timer på spinning er noe jeg bare kunne forestille meg hvor slitsomt ville være.

    Heia spreke-Vero!

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Aprilsnarr? Faktisk ikke.

Kroppsspråk

Pinsetrening