Flinke meg

PT-Alex sa at jeg var flink i dag. Det sier han vel egentlig hver gang, men det er gøy å høre det likevel. I dag skulle vi (jeg) egentlig bokse en del, men da jeg fortalte om det litt vonde håndleddet mitt etter søndagens trafikkulykke på skøytebanen, fikk jeg ikke lov til det. I stedet kjørte vi videre på varierte styrkeøvelser for alt fra armer og bein til mage og rygg, og han benyttet anledningen til å introdusere noen nye varianter som inkluderte en pilatesball og en vektball. Dette hadde noe å gjøre med trening av balansen min, tror jeg, og det viste seg at det kunne jeg jaggu behøve. Jeg har aldri før sett PT-Alex knekke så fullstendig sammen i latter som han gjorde nå i dag, selv om han hentet seg inn fort. Jeg klandrer ham slettes ikke, jeg hikstet og lo selv også. Det var uvante øvelser, og jeg tippet bokstavelig talt over på siden, litt sånn som kyr gjør når man praktiserer kuvelting. Men jeg prøvde, det skal jeg ha. Jeg prøvde så inderlig. Ikke bare balanseøvelsene med pilatesball, men også andre styrke- og balanseøvelser med andre baller. Det var i grunn mye nytt og spennende i dag, og det likte jeg. Samtidig kunne jeg også sette pris på noen av de gamle klassikerne, slik som planken og benløfting, som jeg utvilsomt merker at jeg har blitt flinkere til.

Når det gjelder planken, forresten, så skal det sies at jeg ikke holder ut nevneverdig lenger enn jeg har gjort tidligere. Strengt tatt holder jeg vel ut litt kortere. MEN det er nok fordi PT-Alex har blitt mye strengere på hvor stram plankeform jeg faktisk skal holde, og jeg får hele tiden beskjed om å presse rumpa lenger ned. Det gjør pokker så vondt, og jeg banner og grynter, men jeg gjør det. Det er helt utrolig hvor stor forskjell noen skarve centimeter kan gjøre. Jeg er sikker på at hvis jeg nå skulle tatt planken slik jeg gjorde for noen måneder siden, ville jeg lett holdt ut i over et minutt og vel så det. Men kanskje jeg en dag klarer et minutt med rumpa helt nede? Det hadde vært tøft, det.