Viljestyrke FTW

Jeg har vært flink i to dager på rad. Yoga på fredag og to timer med galskap på lørdag. Jeg var støl og hadde vondt. Jeg hadde mest lyst til å tilbringe hele formiddagen på sofaen foran TV-skjermen fram til jeg skulle dra på besøk. Så husket jeg målet jeg hadde satt meg: Fem treningsøkter denne uken. Så dro jeg på trening - fordi jeg er så episk flink!

Det ble ingen kule gruppetimer i dag, for det gikk ikke noe i akkurat den tidsperioden jeg hadde tid, men jeg klarte likevel å holde meg selv i gang i en time. Først en snau halvtime på tredemølla, deretter en snau halvtime på elipsemaskinen. Jeg overrasket meg selv ved å innse at jeg, ifølge apparatene, klarte å ta rotta på flere kalorier på tredemølla enn på elipsemaskinen innenfor samme tidsintervall, noe som aldri har skjedd før såvidt jeg kan huske. Betyr det at jeg begynner å bli flinkere til å løpe? Milde malurka, i så fall står ikke verden til påske. Hold på hattene, folkens! 

Intensiteten min på denne timen var kanskje ikke den høyeste jeg har hatt, men det var aldri målet for økten. Målet var i all hovedsak å bare gjennomføre en time med kondisjonstrening til tross for stølheten etter gårsdagen, så jeg var temmelig fornøyd med meg selv da jeg ruslet ut derfra etterpå. 

Eller, ruslet og ruslet ... Slepte meg klagende og sutrende opp de hundre tusen trappene, tenker jeg vi sier. Nå står heisen IGJEN, og jeg kjenner at knærne mine dør litt og litt for hver gang de konfronteres med sin nemesis Trappene. Jeg vil ikke bli direkte skuffet dersom heisen gjenopplives i løpet av uka som kommer, altså. Joda, trapper er super bonustrening, men jeg liker dem fremdeles ikke. Vi har bare ikke et slikt forhold. Kjemien stemmer ikke. Sånn er det bare noen ganger. Sorry, trapper. Det er ikke dere; det er meg. 


Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Aprilsnarr? Faktisk ikke.

Kroppsspråk

Pinsetrening