Klapp på skuldra
For én gangs skyld skal jeg gi meg selv en klapp på skuldra og si at jeg har vært flink. Svært flink. I dag deltok jeg nemlig på TO gruppetimer. Takket være ferieturer og sykdom tidligere i høst, har jeg ikke følt at jeg har vært flink nok til å trene, så jeg bestemte meg for at det var på tide å veie opp for dette og kjøre på hardt og brutalt. Og hardt og brutalt ble det.
Jeg begynte med en spinningtime, fra kl 15 til 16. Her presset jeg både kondisjonen og utholdenheten, men ikke så mye at jeg holdt på å ramle av sykkelen. Jeg skulle jo være i live til en annen time etterpå, tross alt. Men jeg lå slettes ikke på latsiden, og kjente godt at hele kroppen jobbet. Melkesyren kom da den skulle komme, og forsvant lydig etterpå. Flink melkesyre. Også var instruktøren veldig flink, selvsagt. Kjekk og smilende og veldig motiverende. Flott time!
Før hele uttøyningen var ferdig etter spinningen, vasket jeg kjapt av sykkelen og hastet inn i sal 6, rett ved siden av spinningsalen. Neste time var Styrke & Core, og jeg forsøkte å psyke meg opp til noe jeg visste måtte bli temmelig grusomt. Jeg var allerede sliten, og nå skulle jeg altså hive meg inn i enda mer galskap. Jeg samlet vektstang og vektlodd, og lot bevisst de store, lilla 10-kilosloddene ligge igjen. Nå var det jo en god stund siden sist jeg hadde vært på en slik styrketime, og jeg ante ikke hvor puslete jeg hadde blitt i løpet av den tiden. I stedet satset jeg på en kombinasjon av de andre, mindre vektloddene. Det viste seg etter hvert at jeg nok egentlig kunne klart to 10-kiloslodd likevel, for jeg brukte alle disse mindre, som da til sammen utgjorte 17.5 kg, uten at jeg følte for å ta livet av meg. Det var tungt og slitsomt, absolutt, men jeg kunne klart 2.5 kg til. Neste gang går jeg for lilla!
Hvis jeg skal komme med en tilståelse, må det være at jeg ved et par anledninger ble en anelse svimmel. Det var en del tunge øvelser, og jeg tok i alt jeg kunne på de aller fleste av dem. Jeg passet på å bøtte innpå med vann da jeg kjente det lille, lette suset i hodet, og klarte å holde meg oppreist og i live helt til siste slutt. Det å etterpå få lov til å ligge rett ut på gulvet og strekke på beina, var himmelsk. Instruktøren ga kollektiv ros til hele gruppen, og jeg følte meg flink og sterk og sunn.
Det var altså dagens to timer. To! Nå skal jeg altså ikke ha dårlig samvittighet for å lage litt vafler og tilbringe resten av kvelden i sofakroken foran TV-skjermen. Særlig ikke fordi jeg har tenkt meg tilbake i morgen også. Etter streng beskjed fra instruktøren om å la musklene hvile i morgen, blir det bare lett apparattrening for å ta kondisjonen, men turen er like mye for min mentale helses del, som for min fysiske. Jeg føler meg nemlig så mye bedre etter å ha vært på trening, og måler ukens suksess etter hvor mange treningsdager jeg har klart å lure inn. Denne uka skal jeg lande på 5, og det er jo ganske bra. Det er alt for lenge siden sist jeg har hatt en så effektiv uke.
Jeg begynte med en spinningtime, fra kl 15 til 16. Her presset jeg både kondisjonen og utholdenheten, men ikke så mye at jeg holdt på å ramle av sykkelen. Jeg skulle jo være i live til en annen time etterpå, tross alt. Men jeg lå slettes ikke på latsiden, og kjente godt at hele kroppen jobbet. Melkesyren kom da den skulle komme, og forsvant lydig etterpå. Flink melkesyre. Også var instruktøren veldig flink, selvsagt. Kjekk og smilende og veldig motiverende. Flott time!
Før hele uttøyningen var ferdig etter spinningen, vasket jeg kjapt av sykkelen og hastet inn i sal 6, rett ved siden av spinningsalen. Neste time var Styrke & Core, og jeg forsøkte å psyke meg opp til noe jeg visste måtte bli temmelig grusomt. Jeg var allerede sliten, og nå skulle jeg altså hive meg inn i enda mer galskap. Jeg samlet vektstang og vektlodd, og lot bevisst de store, lilla 10-kilosloddene ligge igjen. Nå var det jo en god stund siden sist jeg hadde vært på en slik styrketime, og jeg ante ikke hvor puslete jeg hadde blitt i løpet av den tiden. I stedet satset jeg på en kombinasjon av de andre, mindre vektloddene. Det viste seg etter hvert at jeg nok egentlig kunne klart to 10-kiloslodd likevel, for jeg brukte alle disse mindre, som da til sammen utgjorte 17.5 kg, uten at jeg følte for å ta livet av meg. Det var tungt og slitsomt, absolutt, men jeg kunne klart 2.5 kg til. Neste gang går jeg for lilla!
Hvis jeg skal komme med en tilståelse, må det være at jeg ved et par anledninger ble en anelse svimmel. Det var en del tunge øvelser, og jeg tok i alt jeg kunne på de aller fleste av dem. Jeg passet på å bøtte innpå med vann da jeg kjente det lille, lette suset i hodet, og klarte å holde meg oppreist og i live helt til siste slutt. Det å etterpå få lov til å ligge rett ut på gulvet og strekke på beina, var himmelsk. Instruktøren ga kollektiv ros til hele gruppen, og jeg følte meg flink og sterk og sunn.
Det var altså dagens to timer. To! Nå skal jeg altså ikke ha dårlig samvittighet for å lage litt vafler og tilbringe resten av kvelden i sofakroken foran TV-skjermen. Særlig ikke fordi jeg har tenkt meg tilbake i morgen også. Etter streng beskjed fra instruktøren om å la musklene hvile i morgen, blir det bare lett apparattrening for å ta kondisjonen, men turen er like mye for min mentale helses del, som for min fysiske. Jeg føler meg nemlig så mye bedre etter å ha vært på trening, og måler ukens suksess etter hvor mange treningsdager jeg har klart å lure inn. Denne uka skal jeg lande på 5, og det er jo ganske bra. Det er alt for lenge siden sist jeg har hatt en så effektiv uke.
Kommentarer
Legg inn en kommentar