Frykten for noe nytt
Det er lenge siden jeg har brutt noen av mine trygge treningsvaner og gjort noe nytt. Det er jo så mange av de gode, gamle som jeg liker og som i tillegg kjører meg skikkelig, så hvorfor risikere å gjøre noe jeg aldri har gjort før som sannsynligvis bare vil demotivere meg når jeg ikke får det til?
Fordi det er gøy med noe nytt - derfor. Januar var uten tvil min mest spennende og varierte treningsmåned, for da var ALT nytt, og jeg prøvde noe forskjellig nesten hver gang. Jeg tror faktisk jeg var tøffere da enn jeg er nå; jeg har blitt for komfortabel med de treningstimene jeg liker best. På tide å gjøre noe med akkurat det.
Etter to dagers restitusjon fra terrortimen med Alex på tirsdag, var jeg igjen klar til dyst. Som vanlig meldte jeg meg på en time yoga fra 16:30 til 17:30, men samtidig la jeg merke til at Awesome-Aristo hadde en time rett etterpå som het Punchbag! (ja, med utropstegn), og den fristet også veldig. Dermed fikk jeg hele to timers trening for å sparke i gang helgen. Og ingen av dem var timer jeg hadde vært på før! Se her blir det andre boller, vettu.
At yogatimen ble noe nytt var egentlig en tilfeldighet, jeg skal innrømme det. Jeg hadde meldt meg på min sedvanlige Hatha yoga, men i siste liten hadde det skjedd et bytte, og vi fikk noe som het Jivamukti yoga i stedet. Da jeg leste på nettsidene at timen var "fysisk krevende og er ment å utfordre deg," ble jeg nervøs, og fram til vi begynte satt jeg der og bitret for meg selv over å ikke ha fått et varsel om dette slik at jeg kunne meldt meg av i tide. Jeg følte ikke for å utfordre meg selv, ikke der og da, og spesielt hadde jeg i tankene at jeg hadde enda en time etterpå som jeg ville trenge litt overskudd til. Men etter hvert som timen forløp, lot jeg meg positivt overraske over nivået. Her var det jo masse jeg behersket og fikk til, i større eller mindre grad. Joda, jeg humret inni meg da de andre begynte å stå på hendene og på hodet (og i skulderstående, som alltid), men ellers hang jeg greit med, og på sett og vis syntes jeg faktisk denne yogaen var mindre slitsom enn Hatha yogaen. Jeg svettet i alle fall betraktelig mindre, og innen timen var over var jeg kjempefornøyd, og følte meg absolutt klar til å ta neste time på strak arm.
Neste time var Punchbag! med Awesome-Aristo. Dette var også en ny time for meg, og dette kombinert med at jeg hadde glemt treningsskoene mine hjemme (og derfor måtte gå barbent) gjorde at jeg var sånn passe stressa og smånervøs da jeg kom til salen. Heldigvis hadde jeg en alliert; en venninne fra vår Team Elixia Nørds-gruppe ble med, og ventet klar ved siden av en punchbag da jeg ankom. Jeg stressa mindre da jeg så at det var flere som ikke hadde sko på, og punchbagen ved siden av meg var bemerkelsesverdig beroligende. Jeg skulle få slå og sparke. Dette skulle gå bra.
Det gikk bra, akkurat som jeg hadde trodd. Jeg fikk slått og sparket mye på den stakkars bagen, beveget meg masse og på toppen av det hele kunne jeg føle meg tøff samtidig. Flotte greier!
To timer vel brukt og vel overstått, og slik ble helgen innviet på skikkelig vis. Nå gjenstår det bare å slappe av resten av kvelden med en god middag og bittelitt sjokolade (ikke si det til PT-Alex), og så glede meg til morgendagens spinningtime med tema - Halloween. Instruktør Jan-Tore er fantastisk. Jeg gleder meg som en unge, og det skjønner jeg at det er flere som gjør, når jeg ser på bookingsystemet at det er 0 plasser ledig. Heldigvis reserverte jeg min plass allerede i dag morges.
Fordi det er gøy med noe nytt - derfor. Januar var uten tvil min mest spennende og varierte treningsmåned, for da var ALT nytt, og jeg prøvde noe forskjellig nesten hver gang. Jeg tror faktisk jeg var tøffere da enn jeg er nå; jeg har blitt for komfortabel med de treningstimene jeg liker best. På tide å gjøre noe med akkurat det.
Etter to dagers restitusjon fra terrortimen med Alex på tirsdag, var jeg igjen klar til dyst. Som vanlig meldte jeg meg på en time yoga fra 16:30 til 17:30, men samtidig la jeg merke til at Awesome-Aristo hadde en time rett etterpå som het Punchbag! (ja, med utropstegn), og den fristet også veldig. Dermed fikk jeg hele to timers trening for å sparke i gang helgen. Og ingen av dem var timer jeg hadde vært på før! Se her blir det andre boller, vettu.
At yogatimen ble noe nytt var egentlig en tilfeldighet, jeg skal innrømme det. Jeg hadde meldt meg på min sedvanlige Hatha yoga, men i siste liten hadde det skjedd et bytte, og vi fikk noe som het Jivamukti yoga i stedet. Da jeg leste på nettsidene at timen var "fysisk krevende og er ment å utfordre deg," ble jeg nervøs, og fram til vi begynte satt jeg der og bitret for meg selv over å ikke ha fått et varsel om dette slik at jeg kunne meldt meg av i tide. Jeg følte ikke for å utfordre meg selv, ikke der og da, og spesielt hadde jeg i tankene at jeg hadde enda en time etterpå som jeg ville trenge litt overskudd til. Men etter hvert som timen forløp, lot jeg meg positivt overraske over nivået. Her var det jo masse jeg behersket og fikk til, i større eller mindre grad. Joda, jeg humret inni meg da de andre begynte å stå på hendene og på hodet (og i skulderstående, som alltid), men ellers hang jeg greit med, og på sett og vis syntes jeg faktisk denne yogaen var mindre slitsom enn Hatha yogaen. Jeg svettet i alle fall betraktelig mindre, og innen timen var over var jeg kjempefornøyd, og følte meg absolutt klar til å ta neste time på strak arm.
Neste time var Punchbag! med Awesome-Aristo. Dette var også en ny time for meg, og dette kombinert med at jeg hadde glemt treningsskoene mine hjemme (og derfor måtte gå barbent) gjorde at jeg var sånn passe stressa og smånervøs da jeg kom til salen. Heldigvis hadde jeg en alliert; en venninne fra vår Team Elixia Nørds-gruppe ble med, og ventet klar ved siden av en punchbag da jeg ankom. Jeg stressa mindre da jeg så at det var flere som ikke hadde sko på, og punchbagen ved siden av meg var bemerkelsesverdig beroligende. Jeg skulle få slå og sparke. Dette skulle gå bra.
Det gikk bra, akkurat som jeg hadde trodd. Jeg fikk slått og sparket mye på den stakkars bagen, beveget meg masse og på toppen av det hele kunne jeg føle meg tøff samtidig. Flotte greier!
To timer vel brukt og vel overstått, og slik ble helgen innviet på skikkelig vis. Nå gjenstår det bare å slappe av resten av kvelden med en god middag og bittelitt sjokolade (ikke si det til PT-Alex), og så glede meg til morgendagens spinningtime med tema - Halloween. Instruktør Jan-Tore er fantastisk. Jeg gleder meg som en unge, og det skjønner jeg at det er flere som gjør, når jeg ser på bookingsystemet at det er 0 plasser ledig. Heldigvis reserverte jeg min plass allerede i dag morges.
Kommentarer
Legg inn en kommentar