Ett sekund sterkere
Nytt mareritt med PT-Alex i dag, men gjett hva? Det var ikke så veldig mareritt denne gangen likevel. Jeg tror ikke det var fordi Alex var unormalt snill med meg. Tvert imot, egentlig; i dag begynte han å måle prestasjonene mine på forskjellige ting, som vi skal sammenligne med senere. Skummelt. Nå begynner å føle forventningspresset snike seg innpå. Det er ikke bare fordi jeg vil imponere Alex, men minst like mye fordi jeg vil imponere meg selv. Jeg vil veldig gjerne kunne se en bedring om noen uker, og vet at jeg kommer til å bli fryktelig skuffet hvis det ikke skjer.
Fritt etter egen (utilregnelige) hukommelse var det tre ting vi målet i dag:
1. Hvor lang tid jeg brukte for å nå 500 m på romaskinen.
2. Hvor mange trinn jeg klarte på den høyeste stepkassen i løpet av et minutt.
3. Hvor lenge jeg klarer å stå i planken (den ordentlige varianten, ikke Vero-varianten på knærne og albuene).
Denne planken begynte vi faktisk å måle allerede forrige gang - jeg var bare ikke klar over det. Da klarte jeg 30 sekunder, fortalte Alex i dag. Denne gangen klarte jeg 31. Derav tittelen på dagens innlegg; jeg har blitt ett sekund sterkere. Hurra!
Alex fortsetter å være kjempepositiv, kreativ, uforskammet tålmodig og evig optimist. Han er flink til å gi meg ros for innsats og prestasjoner, men ikke overdrevent mye slik at jeg ikke tar det til meg. For det gjør jeg; jeg suger til meg hvert rosende ord som en svamp. Han mener det visst når han sier "dette klarer du", og flere ganger har han vist seg å ha rett - til min egen store overraskelse.
Jeg får attpåtil ros for at jeg trener så mye utenom timene våre. Han innrømmet i dag at jeg hadde overrasket ham forrige gang (som jeg mistenkte), som var første gang på flere uker. Det er visst mye mer vanlig å SI at man skal trene på gruppetimer i mellomtiden, uten å faktisk gjøre det. Men jeg er jo ikke vanlig. Jeg har jo blitt gal, og trener jo et eller annet nesten hver eneste dag. Han hadde ikke trodd jeg skulle være i såpass bra form som jeg var. Jeg følte at jeg vant litt da han fortalte dette. Heia meg, lzm. Han nevnte noe om at jeg sannsynligvis var den som trente aller mest av alle han er PT for, men jeg skal ikke gjøre dette til en konkurranse eller noe. (Hurra, jeg er bedre enn alle de andre!)
Så joda, dagens time gikk veldig fint. Den var ikke noe mindre hard enn den forrige, men denne gangen tålte jeg rett og slett litt mer, og ble derfor ikke like ødelagt av den. Og det til tross for at han fikk meg til å gå fem 1-minuttsintervaller på tredemølle, med 15% stigning og 5.5 tempo. Jeg trodde jeg skulle dø, men så gjorde jeg ikke det. Tenke seg til.
Vi fortsetter trenden med tirsdagstrening, og jeg gleder meg allerede!
Fritt etter egen (utilregnelige) hukommelse var det tre ting vi målet i dag:
1. Hvor lang tid jeg brukte for å nå 500 m på romaskinen.
2. Hvor mange trinn jeg klarte på den høyeste stepkassen i løpet av et minutt.
3. Hvor lenge jeg klarer å stå i planken (den ordentlige varianten, ikke Vero-varianten på knærne og albuene).
Denne planken begynte vi faktisk å måle allerede forrige gang - jeg var bare ikke klar over det. Da klarte jeg 30 sekunder, fortalte Alex i dag. Denne gangen klarte jeg 31. Derav tittelen på dagens innlegg; jeg har blitt ett sekund sterkere. Hurra!
Alex fortsetter å være kjempepositiv, kreativ, uforskammet tålmodig og evig optimist. Han er flink til å gi meg ros for innsats og prestasjoner, men ikke overdrevent mye slik at jeg ikke tar det til meg. For det gjør jeg; jeg suger til meg hvert rosende ord som en svamp. Han mener det visst når han sier "dette klarer du", og flere ganger har han vist seg å ha rett - til min egen store overraskelse.
Jeg får attpåtil ros for at jeg trener så mye utenom timene våre. Han innrømmet i dag at jeg hadde overrasket ham forrige gang (som jeg mistenkte), som var første gang på flere uker. Det er visst mye mer vanlig å SI at man skal trene på gruppetimer i mellomtiden, uten å faktisk gjøre det. Men jeg er jo ikke vanlig. Jeg har jo blitt gal, og trener jo et eller annet nesten hver eneste dag. Han hadde ikke trodd jeg skulle være i såpass bra form som jeg var. Jeg følte at jeg vant litt da han fortalte dette. Heia meg, lzm. Han nevnte noe om at jeg sannsynligvis var den som trente aller mest av alle han er PT for, men jeg skal ikke gjøre dette til en konkurranse eller noe. (Hurra, jeg er bedre enn alle de andre!)
Så joda, dagens time gikk veldig fint. Den var ikke noe mindre hard enn den forrige, men denne gangen tålte jeg rett og slett litt mer, og ble derfor ikke like ødelagt av den. Og det til tross for at han fikk meg til å gå fem 1-minuttsintervaller på tredemølle, med 15% stigning og 5.5 tempo. Jeg trodde jeg skulle dø, men så gjorde jeg ikke det. Tenke seg til.
Vi fortsetter trenden med tirsdagstrening, og jeg gleder meg allerede!
Kommentarer
Legg inn en kommentar