Kjære nye lesere
Jeg vet ikke hvem dere er, hvor dere kommer fra eller hvordan dere havnet her, men velkommen skal dere være, åkke som.
Jeg mistenker denne eksplosjonen på bloggstatistikken har noe å gjøre med at min venninne lekket informasjon til en ansatt på Elixia, men hvordan én ansatt kan få antallet bloggvisninger til å hoppe fra 15 til 239 i løpet av bare én dag er fremdeles ganske mystisk og spennende. Nå forventer jeg naturligvis å bli oppringt av TV2s God Morgen Norge og Dagbladet i morgen tidlig, og bli rikskjendis over natta. Eller kanskje ikke.
Til de av dere som er nye her og som vurderer å følge meg litt videre, kan jeg kanskje si litt om hva denne bloggen egentlig handler om. Selvsagt kan man få en viss innsikt ved å bla seg gjennom mine 150+ tidligere innlegg, men hvem gidder vel egentlig det?
Kort fortalt startet jeg denne bloggen, sånn helt opprinnelig, for å holde oversikt over hvor ofte jeg klarte å dra på trening, hva jeg gjorde, og hvordan jeg utviklet meg. Den observante leser vil imidlertid legge merke til at fram til dette året, er antallet blogginnlegg både sparsommelig og variert. Det var altså i januar 2012 at jeg virkelig kom i gang.
I den nyere tid har bloggen fungert mest for å motivere meg selv til å fortsette, for å gå inn i meg selv og finne treningsgleden, og for å minne meg på hvorfor jeg gjør dette. Etter hvert har jeg også prøvd å utnytte den litt til å motivere andre, og dette har jo tydeligvis fungert. På sikt håper jeg at den skal gjøre meg til kjendis. Neida. Joda. (Neida.)
Mye av æren for at jeg kom så godt i gang på nyåret og har vært i stand til å holde disse rutinene ved like i godt over et halvår, går til treningssenteret mitt, Elixia. Jeg må imidlertid presisere, for de som skulle lure, at jeg ikke får betalt for å skrive denne bloggen. Jeg innser at den kan virke som et eneste stort reklamestunt, men det er det altså ikke. Jeg har bare blitt himla glad i senteret mitt, de varierte gruppetimene og de positive, hyggelige instruktørene. Det blir rett og slett vanskelig - nesten direkte unaturlig - å ikke skrive om dem når de er så sentral i motivasjonen min. Så nei, dette er altså ikke en PR-greie. Jeg er bare en helt vanlig matglad, svømmeglad, selvironisk tykksak av en jente som prøver å klatre meg opp til normalt dårlig form, og kanskje etter hvert til og med GOD form.
For de av dere som ikke bare kom innom for å sjekke ut internetts nyeste hype, men som har tenkt å følge meg litt videre, vil jeg si et par kjappe ting (og dette blir faktisk kjapt, jeg lover):
1) Jeg liker kommentarer. Jeg elsker kommentarene fra min #1 fan Hanne, men vil gjerne høre fra andre også. Tar imot alt fra ros til tips til rettskrivningskorreksjon.
2) Ta en titt på bloggen Gått fra vettet?, som min nyvervede venninne nettopp har startet. Det er bare noen få innlegg der så langt, men hun har allerede fått meg til å le.
3) Hvis du er en hyggelig, morsom, intelligent ung mann som også synes trening er litt kult, skal du vite at jeg er singel. Utrolig nok.
4) T-skjorta med neshornet har kommet for å bli. Du vil aldri få se bilde av meg i en kort, trang overdel og hotpants, uansett hvor slank og sprek jeg skulle finne på å bli. Hvis det er din kopp te, anbefaler jeg en rosablogg. Jeg hører det finnes tusenvis av dem.
Enten du kommer eller går; takk for besøket! Ønsker dere alle en riktig god treningshøst! :)
Jeg mistenker denne eksplosjonen på bloggstatistikken har noe å gjøre med at min venninne lekket informasjon til en ansatt på Elixia, men hvordan én ansatt kan få antallet bloggvisninger til å hoppe fra 15 til 239 i løpet av bare én dag er fremdeles ganske mystisk og spennende. Nå forventer jeg naturligvis å bli oppringt av TV2s God Morgen Norge og Dagbladet i morgen tidlig, og bli rikskjendis over natta. Eller kanskje ikke.
Til de av dere som er nye her og som vurderer å følge meg litt videre, kan jeg kanskje si litt om hva denne bloggen egentlig handler om. Selvsagt kan man få en viss innsikt ved å bla seg gjennom mine 150+ tidligere innlegg, men hvem gidder vel egentlig det?
Kort fortalt startet jeg denne bloggen, sånn helt opprinnelig, for å holde oversikt over hvor ofte jeg klarte å dra på trening, hva jeg gjorde, og hvordan jeg utviklet meg. Den observante leser vil imidlertid legge merke til at fram til dette året, er antallet blogginnlegg både sparsommelig og variert. Det var altså i januar 2012 at jeg virkelig kom i gang.
I den nyere tid har bloggen fungert mest for å motivere meg selv til å fortsette, for å gå inn i meg selv og finne treningsgleden, og for å minne meg på hvorfor jeg gjør dette. Etter hvert har jeg også prøvd å utnytte den litt til å motivere andre, og dette har jo tydeligvis fungert. På sikt håper jeg at den skal gjøre meg til kjendis. Neida. Joda. (Neida.)
Mye av æren for at jeg kom så godt i gang på nyåret og har vært i stand til å holde disse rutinene ved like i godt over et halvår, går til treningssenteret mitt, Elixia. Jeg må imidlertid presisere, for de som skulle lure, at jeg ikke får betalt for å skrive denne bloggen. Jeg innser at den kan virke som et eneste stort reklamestunt, men det er det altså ikke. Jeg har bare blitt himla glad i senteret mitt, de varierte gruppetimene og de positive, hyggelige instruktørene. Det blir rett og slett vanskelig - nesten direkte unaturlig - å ikke skrive om dem når de er så sentral i motivasjonen min. Så nei, dette er altså ikke en PR-greie. Jeg er bare en helt vanlig matglad, svømmeglad, selvironisk tykksak av en jente som prøver å klatre meg opp til normalt dårlig form, og kanskje etter hvert til og med GOD form.
For de av dere som ikke bare kom innom for å sjekke ut internetts nyeste hype, men som har tenkt å følge meg litt videre, vil jeg si et par kjappe ting (og dette blir faktisk kjapt, jeg lover):
1) Jeg liker kommentarer. Jeg elsker kommentarene fra min #1 fan Hanne, men vil gjerne høre fra andre også. Tar imot alt fra ros til tips til rettskrivningskorreksjon.
2) Ta en titt på bloggen Gått fra vettet?, som min nyvervede venninne nettopp har startet. Det er bare noen få innlegg der så langt, men hun har allerede fått meg til å le.
3) Hvis du er en hyggelig, morsom, intelligent ung mann som også synes trening er litt kult, skal du vite at jeg er singel. Utrolig nok.
4) T-skjorta med neshornet har kommet for å bli. Du vil aldri få se bilde av meg i en kort, trang overdel og hotpants, uansett hvor slank og sprek jeg skulle finne på å bli. Hvis det er din kopp te, anbefaler jeg en rosablogg. Jeg hører det finnes tusenvis av dem.
Enten du kommer eller går; takk for besøket! Ønsker dere alle en riktig god treningshøst! :)
Woho! Det var en ikke liten økning heller det (lurer på om den holder seg?). Det får vi inderlig håpe, slik at mange flere kan få gleden av å lese de brilliante innleggene dine :)
SvarSlettOg tenk at jeg er selveste Fan nr 1 av en skikkelig treningskjendis! (Jeg er sikker på at Yngvar Andersen står på døra di hvert øyeblikk ;-P)
Jeg har forresten levla i Fitocracy (etter ditt tips). Hele level 2. (Men da teller jeg med turene frem og tilbake til barnehagen hver dag, selv om det kanskje er litt juks...)
Haha, bra skrevet. Jeg leser deg vanligvis i Google Reader, og der kan jeg ikke kommentere. Skal prøve å bli flinkere til å gjøre det fremover. Leser alltid bloggen din (bloggene, burde jeg vel si) i løpet av max to dager etter at du har postet et innlegg, så jeg BURDE jo etterlate meg noen spor også...
SvarSlettTakk for link forresten. Og for komplimentet. :)
Hanne: Jeg har prøvd fitocracy. Er registrert der. Men jeg skjønner det ikke helt. Syns blog er bedre, egentlig. Mer oversiktlig, hvertfall.
Men blogg gir deg ikke poeng og lar deg ikke levle. ;)
SvarSlettHar ikke helt skjønt det selv heller enda. Og litt skuffa over at de ikke tar med antall km i beregningen av poeng, det ser ikke ut som om de lagrer verdiene særlig systematisk i allefall. (Hadde jo vært greit å ha det der, for å ha oversikt).
SvarSlettBlogg er nok bedre.
Jeg har dristet meg til å printe ut Løplabbets nybegynnerprogram og hengt på veggen, sånn at jeg kan skrive dato ved siden av når jeg har fullført en treningsøkt (så får vi se hvordan det går...)
Når jeg ser hvor flink dere er må jeg vel bare komme meg ut jeg også :)