Jeg har vondt, jeg

Tenke seg til. Tre dager på rad med solide treningsøkter var alt som skulle til før jeg begynte å føle meg som jeg gjorde i begynnelsen av januar. Ikke voldsomt imponerende, akkurat. Jeg var sliten etter joggeturen på mandag. Jeg var lett støl etter styrketreningen i går. Nå har jeg vondt etter kickboksingen i dag.

Det er spesielt ut mot høyre siden av korsryggen at et eller annet stikker inni kroppen min hver gang jeg rører på meg. Det gir mening; jeg har vært nådeløs mot mage- og sidemusklene disse siste to dagene. Jeg husker en gang hvor sit-ups for meg innebar å kanskje klare å løfte skuldrene et par centimeter opp fra gulvet. Nå innebærer sit-ups det å faktisk sette meg helt opp - eller nesten helt opp hvis jeg prøver å gjøre mange etter hverandre. Ikke rart jeg får vondt. Men så hjelper det jo også, da. Jeg blir sterkere.

"Svette er bare fettet som gråter," sa en Elixia-ansatt i går. Hun sa også at "Alt som kommer ut av deg når du trener - svette, tårer, oppkast - er fett." Hun fikk høre hvem jeg skulle ha mine PT-timer med fra og med neste måned, og forberedte meg på at det kommer til å bli brutalt. "Han er et beist," var vel noen av ordene hennes - ment i den mest positive forstand, naturligvis. Jeg har ikke vett til å bli nervøs; jeg bare gleder meg. Det kommer sikkert til å bli mer vondt, men det går bra. Jeg tåler vondt.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Aprilsnarr? Faktisk ikke.

Kroppsspråk

Pinsetrening