Onsdag med en vri
I går var, som alle vet, onsdag. Som alle kanskje også vet har onsdag blitt min faste styrkedag, hvor jeg slenger meg med på den flotte gruppetimen til instruktør Bjørn.
Imidlertid er jeg veldig påpasselig med å ikke etablere FOR stramme rutiner, i evig frykt for at jeg skal bli lei og dermed avbryte dette fantastiske treningsopplegget jeg har hatt så langt i år. Variasjonen er nøkkelen min, så den må jeg ivareta etter beste evne. Derfor booket jeg meg til en annen time i går, i stedet for styrketimen. Jeg innså at det begynner å bli en stund siden sist jeg var på yoga, og gikk derfor for en yogatime som begynte et lite kvarter senere enn styrketimen. Kung Fu Panda var tilbake i aksjon.
Jeg liker yoga veldig godt når vi gjør øvelser som jeg får til, og litt mindre når vi gjør øvelser som jeg ikke engang skjønner at noe menneske i verden kan få til, aller minst meg. I går gjorde jeg et tappert forsøk på å legge høyre fot oppå venstre lår (det gikk jo greit), for så å prøve å gripe tak i foten med høyre hånd - fra bak ryggen. Dette forsøket kan oppsummeres med tre bokstaver: LOL. Det var en viss trøst at de fleste andre så ut til å komme like langt (evt. kort) med dette som meg, men det var et par kvinnevesener som klarte det uten tegn til anstrengelse. Skitfolk.
Til syvende og sist var jeg i grunn fornøyd med at jeg ikke ble kvalm denne gangen. Det kaller jeg fremgang. Jeg innbiller meg dessuten at jeg har fått bittelitt mer balanse; jeg synes jeg svaier og skjelver litt mindre i enkelte posisjoner (hvor armer og ben skal i alle retninger) enn jeg gjorde før - men jeg kan jo selvfølgelig ta feil. Variasjonen min fikk jeg i alle fall, og ønsket effekt ble oppnåd: Nå gleder jeg meg enda mer til neste gang jeg skal på styrketime, når enn det blir.
Imidlertid er jeg veldig påpasselig med å ikke etablere FOR stramme rutiner, i evig frykt for at jeg skal bli lei og dermed avbryte dette fantastiske treningsopplegget jeg har hatt så langt i år. Variasjonen er nøkkelen min, så den må jeg ivareta etter beste evne. Derfor booket jeg meg til en annen time i går, i stedet for styrketimen. Jeg innså at det begynner å bli en stund siden sist jeg var på yoga, og gikk derfor for en yogatime som begynte et lite kvarter senere enn styrketimen. Kung Fu Panda var tilbake i aksjon.
Jeg liker yoga veldig godt når vi gjør øvelser som jeg får til, og litt mindre når vi gjør øvelser som jeg ikke engang skjønner at noe menneske i verden kan få til, aller minst meg. I går gjorde jeg et tappert forsøk på å legge høyre fot oppå venstre lår (det gikk jo greit), for så å prøve å gripe tak i foten med høyre hånd - fra bak ryggen. Dette forsøket kan oppsummeres med tre bokstaver: LOL. Det var en viss trøst at de fleste andre så ut til å komme like langt (evt. kort) med dette som meg, men det var et par kvinnevesener som klarte det uten tegn til anstrengelse. Skitfolk.
Til syvende og sist var jeg i grunn fornøyd med at jeg ikke ble kvalm denne gangen. Det kaller jeg fremgang. Jeg innbiller meg dessuten at jeg har fått bittelitt mer balanse; jeg synes jeg svaier og skjelver litt mindre i enkelte posisjoner (hvor armer og ben skal i alle retninger) enn jeg gjorde før - men jeg kan jo selvfølgelig ta feil. Variasjonen min fikk jeg i alle fall, og ønsket effekt ble oppnåd: Nå gleder jeg meg enda mer til neste gang jeg skal på styrketime, når enn det blir.
Kommentarer
Legg inn en kommentar