Mer au
Så i går var andre (og siste) time med PT, etter 40 minutter med spinning. Spinningen var fin og fuktig (og til dere som tenker på noe annet enn svette nå: Æsj), mens PT-timen var en 30 minutters lang lidelse.
Nei OK, det var ikke bare skrekk og gru. Vi gjorde noen øvelser som ikke var så ille, slik som muskler i armer, rygg, bryst og skuldre. Men den kneløft-øvelsen helt i starten, hvor jeg skal ta kneløft med en sånn svær ball i ryggen presset inn mot veggen, var særdeles vond, spesielt i korsryggen (hvor det i teorien egentlig ikke skal gjøre vondt i det hele tatt. Artig). Rundene på det apparatet som trener magemusklene var også aldeles forferdelig, kanskje mest fordi den ga meg omtrent mer vondt i lårene enn i magen. Jeg hatet den. Med lidenskap. Den ga meg faktisk lyst til å dø, i alle fall da jeg ble presset til å holde på LANGT over komfortsonen min. Veldig langt. Det er ikke så mye det at jeg hater å jobbe med magemusklene; jeg tar sit-ups og dens slektninger så det suser under gruppetimene, men jeg tror kanskje at akkurat det apparatet der hadde en slik utforming som bare var vond uten å nødvendigvis jobbe så kjempemye med de musklene det egentlig skal ta. Jeg er jo verken stiv eller støl i dag, og det burde jeg vel vært hvis musklene hadde jobbet så hardt som de daværende smertene indikerte.
Jeg kan sikkert spekulere i dette veldig lenge, men for nå har jeg nådd følgende konklusjon: Styrkeapparater er ikke helt min greie; ikke alle av dem, i det minste, og ikke akkurat nå. Det er lite variert, og jeg blir fort lei. Jeg kommer nok til å prøve å ta en runde i uka på enkelte av dem, og på sikt kanskje også punge ut for en ukentlig date med PT, men for nå skal jeg nok bare fortsette å fokusere på gruppetimene mine slik at motivasjonen og treningslysten vedvarer. Det er tross alt bedre å trene noe annet enn styrkeapparater enn å ikke trene i det hele tatt.
Nei OK, det var ikke bare skrekk og gru. Vi gjorde noen øvelser som ikke var så ille, slik som muskler i armer, rygg, bryst og skuldre. Men den kneløft-øvelsen helt i starten, hvor jeg skal ta kneløft med en sånn svær ball i ryggen presset inn mot veggen, var særdeles vond, spesielt i korsryggen (hvor det i teorien egentlig ikke skal gjøre vondt i det hele tatt. Artig). Rundene på det apparatet som trener magemusklene var også aldeles forferdelig, kanskje mest fordi den ga meg omtrent mer vondt i lårene enn i magen. Jeg hatet den. Med lidenskap. Den ga meg faktisk lyst til å dø, i alle fall da jeg ble presset til å holde på LANGT over komfortsonen min. Veldig langt. Det er ikke så mye det at jeg hater å jobbe med magemusklene; jeg tar sit-ups og dens slektninger så det suser under gruppetimene, men jeg tror kanskje at akkurat det apparatet der hadde en slik utforming som bare var vond uten å nødvendigvis jobbe så kjempemye med de musklene det egentlig skal ta. Jeg er jo verken stiv eller støl i dag, og det burde jeg vel vært hvis musklene hadde jobbet så hardt som de daværende smertene indikerte.
Jeg kan sikkert spekulere i dette veldig lenge, men for nå har jeg nådd følgende konklusjon: Styrkeapparater er ikke helt min greie; ikke alle av dem, i det minste, og ikke akkurat nå. Det er lite variert, og jeg blir fort lei. Jeg kommer nok til å prøve å ta en runde i uka på enkelte av dem, og på sikt kanskje også punge ut for en ukentlig date med PT, men for nå skal jeg nok bare fortsette å fokusere på gruppetimene mine slik at motivasjonen og treningslysten vedvarer. Det er tross alt bedre å trene noe annet enn styrkeapparater enn å ikke trene i det hele tatt.
Amen! :)
SvarSlett