Litt skryt

-
I dag har jeg vært utrolig flink, synes jeg. Til tross for at jeg egentlig bare vil gro fast i sofaen og spille det nye yndlingsspillet mitt på Xbox til jeg stuper, klarte jeg å rive meg løs for noen timer og dra på trening. Wow. Det ble zumba i dag, og noen tunge vekter på bena etterpå - etter råd fra PT.

Jeg trådde forsiktig på vekta igjen mens jeg var der, i beste Else-stil (fra Pondus, i fall noen ikke gjorde koblingen), men i motsetning til Else fikk jeg ikke en uoverkommelig trang til å ødelegge vekta etterpå. Jeg skjønner ærlig talt ikke hvordan det er mulig, men jeg har nå mistet totalt 7 kg siden jeg begynte å trene i januar. Jeg begynner jo å se det selv, og andre har kommentert det (OK, én person har kommentert det). Jeg er egentlig målløs. For en underlig, uvant følelse - det å gå NED i vekt i stedet for opp. Dette kan jeg faktisk leve med.

Mer skryt gidder jeg ikke å komme med, for jeg har fremdeles ikke nett hjemme og å skrive på mobilen er ikke helt optimalt. Men noen få linjer måtte til.

Fortsatt god helg! Og til dere av mine trofaste lesere som lar dere inspirere av mine strabaser: Stå på! Vi er alle superflinke!

Kommentarer

  1. Hanne13. mars 2012 kl. 10:19

    Ikke bare går du ned i vekt, du bytter ut vekta med muskler også, så du er i bedre form også. Det må jo være en helt fantastisk bra og riktig måte å gå ned i vekt på!

    (Apropos så har jeg faktisk vært på foredrag med en "fitness"-professor, han var en fyr som forsker på overvekt, trening og vekt-relaterte sykdommer. Han var ganske lav og rund som ei kule. Hans konklusjon på forskningen var at det betyr lite for risiko for hjerte- og karsykdommer hvor mye man veier, så lenge man trener. Hans motto var "fat but fit".)

    Heia Vero! Stå på!

    Og hvordan likte du vekttreninga? Artig?

    Klem, Hanne

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Mitt eventyr på Elixia Røa

-
Det finnes et Elixia-senter på Røa i Oslo som er eksklusivt og fancy. Det åpnet i fjor, og er det eneste Elixia-senteret i hovedstaden som har svømmebasseng. Flere svømmebasseng, faktisk. Og vannsklie. Og boblebad. Og flere badstuer. Det er et aldri så lite badeparadis, og paradis må man betale ekstra for. Derfor har ikke fattigfranser som meg tilgang der, men akkurat i disse dagene har de en liten kampanje hvor alle Elixia-medlemmer kan komme og prøve. Ettersom den planlagte spinningtimen med min nye yndlingsinstruktør allerede var fullbooket med lang venteliste innen jeg husket at det var mandag i dag, bestemte jeg meg for å ta turen til Røa i stedet. Jeg er ikke medlem med tilgang til Røa Bad, så jeg kunne ikke booke meg på en gruppetime i basseng gjennom nettsidene, slik jeg vanligvis booker mine timer. I stedet stod det i mailen at vi kunne ringe for å reservere plass dersom vi ville prøve en gruppetime. Jeg var nysgjerrig på noe som het Aqua Fit; 45 minutter med styrke- og kond
Les mer

Snart 50

-
Nei, jeg snakker ikke om min egen alder. Jeg snakker selvfølgelig om Elixias 25/90-konkurranse, som jeg maste så mye om i april. Jeg skrøt jo voldsomt over at jeg rundet mine 25 treningsdager etter én måned, og at jeg selvfølgelig skulle gå for 50. Vel, nå nærmer det seg. Jeg regner med å motta min andre toalettmappe i løpet av neste uke. Tøft, hæ? Kveldens aktivitet ble en time yoga. Oi oi, det var lenge siden sist, men til tross for dette syntes jeg timen gikk overraskende greit. Jeg har utvilsomt blitt sterkere i armer og overkropp, for jeg holdt ut enkelte posisjoner mye lengre nå enn jeg gjorde tidligere, og sjeldent følte jeg behov for å kollapse i en skjelvende, døende bylt (bare noen få ganger). Ikke ble jeg kvalm, heller. Duverden. Jeg begynner nesten å innbille meg at den halvannen uken med treningsfri kan ha hatt en positiv effekt. Over til noe litt på siden, må jeg nevne en veldig morsom treningsside jeg har oppdaget i dag, nemlig Fitocracy . Joda, det finnes hundrevis
Les mer

Aprilsnarr? Faktisk ikke.

-
En fjerdedel av året er allerede forbi, og selv om jeg elsker at det endelig er vår i luften, er jeg mildt sjokkert over hvor fort denne tiden til stadighet går. Tre treningsmåneder er allerede fullført, og nå er det bare tre igjen før sommerferie. Med en viss skuffelse må jeg nok innse at jeg ikke vil rekke å bli så "fit for beach" som jeg skulle ønske innen da, men jeg får i det minste stå på og gjøre så godt jeg kan. Resultatet vil uansett være en bedring fra i dag, og det er jo det viktigste.  April, altså. Måneden hvor alles hellige nyttårsløfter ligger døde og begravet i grøftekanten, og treningsinstitusjoner prøver å gjenopplive disse ved hjelp av diverse motiverende tiltak. Selv om motivasjonen min fremdeles står mirakuløst sterkt hos meg, står jeg ikke tilbake for å benytte meg av disse tiltakene når jeg uansett har de tilgjengelige.  Det første finner jeg hos Elixia. I år som i fjor kjører de sin 25/90-kampanje, som skal motivere medlemmene til å trene minst
Les mer