Power Up

I går var jeg stappfull av tiltaksløshet og unnet meg derfor en hviledag fra trening. Litt dårlig samvittighet, men jeg minner meg selv på at det har jeg strengt tatt ingen grunn til å ha.

Heldigvis kom endelig onsdagen, hvor jeg har min etablerte styrketrening med instruktør Bjørn rett etter jobb. Det å dra rett etter jobb er fremdeles den beste måten å sikre meg at jeg faktisk kommer meg av gårde, for hvis jeg først har booket en time som jeg kan dra til uten å måtte dra hjem først, så drar jeg på den. Tar jeg en senere time slik at jeg drar hjem og spiser og slapper litt av først, blir det en betraktelig større utfordring. Det er da man trenger litt ekstra motivasjon, slik som Jonas. ;)

Men i dag var det altså null problem. Jeg kom meg til timen, og stod på hardt. Styrketrening er gøy fordi det er så lett målbar framgang; det er ikke vanskelig å se at jeg klarer litt mer nå enn jeg gjorde for halvannen måned siden. Jeg skulle riktig nok ønske framgangen var litt større, men dette kan jeg nok takke den teite skulderen min for - det er vanskelig å presse seg 100% når alle muskler i skulderområdet skriker i smerte og protest. Dette tatt i betraktning synes jeg egentlig at jeg gjør det ganske bra.

I morgen blir en spesiell treningsdag, uten at jeg skal avsløre noe mer akkurat nå. Følg med!

Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Aprilsnarr? Faktisk ikke.

Kroppsspråk

Pinsetrening