En herlig oppmuntring
Det er i dag to dager siden forrige gang jeg var på trening, altså onsdag. Jeg hadde treningsplaner for torsdag, helt til jeg husket at jeg skulle gi blod, og man skal ikke trene etter å ha gitt blod. På fredag var jeg borte hele dagen på jobbtur, så da ble det heller ingenting. I formiddag kom jeg imidlertid hjem igjen fra nevnte tur, og dro nesten sporenstreks til mitt elskede Elixia for en ny time med styrketrening.
Denne timen var litt annerledes enn de jeg har hatt før. Tidligere har jeg kun dratt på styrketimene til Bjørn, som varer i 45 minutter. I dag, derimot, dro jeg på styrketimen til en annen instruktør, Ylva, og den var ti minutter lenger. Mange av øvelsene vi gjorde var de samme som jeg har gjort før, men jeg møtte også på et par som var nye for meg, og det kjente jeg fort. En annen grunn til at jeg kjente det mer i dag, var nok fordi jeg la på litt mer vekt. Det stemmer; jeg har oppgradert. Nå har jeg totalvekt på 7,5 kg i stedet for 5 kg. Ikke all verden, jeg vet, men det går da fremover.
En hyggelig overraskelse ventet på meg etter at timen var over og jeg gikk til garderoben for å skifte. Jeg dristet meg på vekta igjen, og har gått ned litt til. Totalt har jeg nå faktisk gått ned 4 kg siden nyåret. Det er ikke superfantastisk, men det er bra. Det hadde kanskje gått raskere med en sånn der tullete lavkarbodiett, men kroppen hadde ikke blitt så stram og sterk som når man trener, og kondisjonen min hadde i alle fall ikke forbedret seg. Nei, jeg hører nok til den gruppen som heller vil bli lettere gjennom trening og normal kost, i stedet for å kaste seg på en ekstrem, "hypa" motediett (som man ennå ikke vet langtidsbivirkningene av, ettersom den er såpass ny). Hurra hurra.
Men det stoppet ikke der. Da jeg var ferdig i garderoben stoppet jeg ved skranken på vei ut, etter oppdragsbeskrivelse fra en helt utrolig fantastisk venninne, og det resulterte i at jeg forlot senteret med en ny treningsbag, drikkeflaske og et håndkle. Denne venninnen hadde nemlig tipset senteret mitt om hvor flink jeg hadde vært til å trene i år, og alle var visst enige om at jeg fortjente en belønning. Wow. Jeg var virkelig målløs, og lett rød i ansiktet da jeg samtidig fikk masse skryt. Til tross for hvor sjenert jeg er, er jeg egentlig ganske glad i oppmerksomhet, så det var veldig gøy å si navnet mitt til damene i skranken og bli møtt med "Er det DEG? Så bra!". Jeg følte meg jo nesten litt berømt, men jeg skal prøve å ikke bli stormannsgal og la dette gå meg til hodet. ;)
Alt i alt en svært fornøyelig treningsdag. Jeg slet riktig nok litt med dørstokkmila først, for det er bemerkelsesverdig hvor slapp og sløv jeg følte meg etter bare to dager uten trening, men jeg presset på og kom meg avgårde, og gjett om jeg var glad for det! Nå gleder jeg meg til morgendagens økt. Da skal jeg pakke treningstøyet i den nye, fine bagen min. <3
Denne timen var litt annerledes enn de jeg har hatt før. Tidligere har jeg kun dratt på styrketimene til Bjørn, som varer i 45 minutter. I dag, derimot, dro jeg på styrketimen til en annen instruktør, Ylva, og den var ti minutter lenger. Mange av øvelsene vi gjorde var de samme som jeg har gjort før, men jeg møtte også på et par som var nye for meg, og det kjente jeg fort. En annen grunn til at jeg kjente det mer i dag, var nok fordi jeg la på litt mer vekt. Det stemmer; jeg har oppgradert. Nå har jeg totalvekt på 7,5 kg i stedet for 5 kg. Ikke all verden, jeg vet, men det går da fremover.
En hyggelig overraskelse ventet på meg etter at timen var over og jeg gikk til garderoben for å skifte. Jeg dristet meg på vekta igjen, og har gått ned litt til. Totalt har jeg nå faktisk gått ned 4 kg siden nyåret. Det er ikke superfantastisk, men det er bra. Det hadde kanskje gått raskere med en sånn der tullete lavkarbodiett, men kroppen hadde ikke blitt så stram og sterk som når man trener, og kondisjonen min hadde i alle fall ikke forbedret seg. Nei, jeg hører nok til den gruppen som heller vil bli lettere gjennom trening og normal kost, i stedet for å kaste seg på en ekstrem, "hypa" motediett (som man ennå ikke vet langtidsbivirkningene av, ettersom den er såpass ny). Hurra hurra.
Men det stoppet ikke der. Da jeg var ferdig i garderoben stoppet jeg ved skranken på vei ut, etter oppdragsbeskrivelse fra en helt utrolig fantastisk venninne, og det resulterte i at jeg forlot senteret med en ny treningsbag, drikkeflaske og et håndkle. Denne venninnen hadde nemlig tipset senteret mitt om hvor flink jeg hadde vært til å trene i år, og alle var visst enige om at jeg fortjente en belønning. Wow. Jeg var virkelig målløs, og lett rød i ansiktet da jeg samtidig fikk masse skryt. Til tross for hvor sjenert jeg er, er jeg egentlig ganske glad i oppmerksomhet, så det var veldig gøy å si navnet mitt til damene i skranken og bli møtt med "Er det DEG? Så bra!". Jeg følte meg jo nesten litt berømt, men jeg skal prøve å ikke bli stormannsgal og la dette gå meg til hodet. ;)
Alt i alt en svært fornøyelig treningsdag. Jeg slet riktig nok litt med dørstokkmila først, for det er bemerkelsesverdig hvor slapp og sløv jeg følte meg etter bare to dager uten trening, men jeg presset på og kom meg avgårde, og gjett om jeg var glad for det! Nå gleder jeg meg til morgendagens økt. Da skal jeg pakke treningstøyet i den nye, fine bagen min. <3
Så bra med fremgang på både vekt og vekt-fronten! Det er sakte men sikkert som skal være mest holdbart, både når det gjelder den vekta man vil ta av og som man vil legge på og løfte :)
SvarSlettDet er klart du fortjener all skryt du kan får etter en sånn ekstraordinær innsats som du utførte i januar (og i februar så langt!). Og får håpe nysgjerrigheten ble belønnet selv om den fikk bygge seg opp litt over tid :).
Stor klem!
Det er jaggu ikke alle som er så heldige som meg og har sin egen personlige heiagjeng. ;) Stor klem tilbake!
SvarSlett