Trass

Dette er den enestående årsaken til at jeg nok en gang fant veien til Elixia etter jobb i dag. Ren, pur, trassig trass. Jeg har kommet så uendelig mye lenger i min 30DC enn jeg verken hadde trodd, forventet eller engang våget å håpe på, så nå skal jeg dæven døtte meg fullføre den, for faen. Så får jeg bare bli tyngre, da. Hvis det er min last i livet, så greit. Bring it on. Jeg skal påta meg den tunge rollen (haha!) som den evige Kung Fu Panda i enhver gruppetime jeg noen gang deltar på. Jeg skal leve med at de veltrente 20-åringene gløtter bort på meg med et "hva gjør HUN her?"-blikk. Jeg skal godta at den eneste delen av meg som får noe som helst ut av dette er mentaliteten, og kanskje litt kondisjonen, da. Det er faen meg greit, det. Og en dag, om mange, mange måneder, skal jeg vise de der 20 år gamle bertene som kun drar på trening for å skravle med venninnene og vise fram sine nyeste, tettsittende treningsklær, hvor sterk, smidig og utholdende en Kung Fu Panda faktisk kan bli.

For pokker.

P.S. Dagens time ble yoga, dog noe amputert fordi instruktøren kom for sent takket være trafikkaos ved Helsfyr da tanken på at det kan komme snø i Norges hovedstad kommer både sjokkerende og overraskende på trafikkmenneskene.

Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Mitt eventyr på Elixia Røa

Snart 50

Aprilsnarr? Faktisk ikke.