10 dager igjen!
Det er fullstendig utrolig, jeg er fremdeles ikke helt sikker på om jeg tror det selv, men i dag har jeg faktisk trenet hver dag i 20 dager. Jeg har fullført 2/3 av utfordringen, er bare én dag unna milepælen på tre uker, og har bare ti dager igjen. Dette skal jeg få til. Dette MÅ jeg få til; jeg har kommet alt for langt til å feige ut nå.
I dag dro jeg tilbake til styrketrening med instruktør B. Han er snill, men han er også veldig flink til å motivere og pushe. Forrige gang jeg var på timen hans (som var første gang), holdt jeg meg kun til de aller letteste vektene, som var 2 x 1,25 kg som ble festet på en stang. I dag doblet jeg vekta, og brynet meg på 2 x 2,5 kg på stangen. En fordobling kan nok virke litt overilt, men når man befinner seg på nivå Pusling, slik som meg, så er det ikke så mange alternativer. Det finnes ingenting mellom de to. Det gikk heldigvis bra; 2 x 2,5 kg var sånn passe hardt, men slettes ikke uoverkommelig, og hadde det ikke vært for den vonde skuldra kan det tenkes at jeg hadde prøvd enda litt mer. Det får vente inntil videre.
Apropos skuldre og muskelbetennelse, så fulgte jeg rådet jeg mottok her på bloggen tidligere, og spurte B etter at timen var ferdig om det var trygt å trene med et slikt handicap. Han mener at så lenge jeg lytter til kroppen og holder meg til de lettere vektene (noe jeg jo strengt tatt gjør uansett), så er det ingen fare. Og - som det også ble kommentert på her i bloggen tidligere - så vil jo ikke musklene bli sterkere og tåle mer belastning dersom de ikke trenes. Konklusjonen er altså at jeg skal fortsette å kjøre styrketrening; minst én gang i uken, kanskje to, alt ettersom hvordan timeplanen funker for meg. Hurra hurra!
Nå har jeg vondt i armene, men det er godt-vondt, og jeg skal tilbringe resten av kvelden på sofaen med film og sjokolademelk og latterlig god samvittighet.
I dag dro jeg tilbake til styrketrening med instruktør B. Han er snill, men han er også veldig flink til å motivere og pushe. Forrige gang jeg var på timen hans (som var første gang), holdt jeg meg kun til de aller letteste vektene, som var 2 x 1,25 kg som ble festet på en stang. I dag doblet jeg vekta, og brynet meg på 2 x 2,5 kg på stangen. En fordobling kan nok virke litt overilt, men når man befinner seg på nivå Pusling, slik som meg, så er det ikke så mange alternativer. Det finnes ingenting mellom de to. Det gikk heldigvis bra; 2 x 2,5 kg var sånn passe hardt, men slettes ikke uoverkommelig, og hadde det ikke vært for den vonde skuldra kan det tenkes at jeg hadde prøvd enda litt mer. Det får vente inntil videre.
Apropos skuldre og muskelbetennelse, så fulgte jeg rådet jeg mottok her på bloggen tidligere, og spurte B etter at timen var ferdig om det var trygt å trene med et slikt handicap. Han mener at så lenge jeg lytter til kroppen og holder meg til de lettere vektene (noe jeg jo strengt tatt gjør uansett), så er det ingen fare. Og - som det også ble kommentert på her i bloggen tidligere - så vil jo ikke musklene bli sterkere og tåle mer belastning dersom de ikke trenes. Konklusjonen er altså at jeg skal fortsette å kjøre styrketrening; minst én gang i uken, kanskje to, alt ettersom hvordan timeplanen funker for meg. Hurra hurra!
Nå har jeg vondt i armene, men det er godt-vondt, og jeg skal tilbringe resten av kvelden på sofaen med film og sjokolademelk og latterlig god samvittighet.
Jeg er så utrolig imponert over deg altså! Dette overgår alt jeg kunne tenktes å klare selv, så jeg kan nok for all fremtid ha deg som stjerneeksempel, forbilde og motivator når det gjelder trening :)
SvarSlettStor klem!
Takk! Det er ikke egentlig så vanskelig å få til når det eneste man gjør i livet er å jobbe, trene og sove, uten noen andre forpliktelser. Av og til er det ikke så dumt å ikke ha et liv. :P
SvarSlett