Uke 6 går litt fort

Jeg glemte å logge for denne dagen, delvis fordi jeg var så trøtt og sliten da jeg kom hjem etter en hektisk dagvakt på jobb etterfulgt av en treningsøkt.

Men det ble altså trening i dag. Jeg tok turen tilbake til bassenget på Romsås, for en times svømming. Det var sånn omtrent som sist; behagelig temperatur i vannet, fin utsikt gjennom store vinduer, og ikke så mange folk. De folkene som var der, var imidlertid ekstremt plagsomme. Det var en del unger, og de var overalt. Det var ikke snakk om å flytte seg litt når det kom noen som prøvde å svømme, nei. Til en viss grad kan jeg forstå det (selv om det er dritirriterende) - unger er egoistiske og lever i sin egen boble uten å tenke på at det finnes andre mennesker rundt dem. Foreldrene deres, derimot, er det ingen unnskyldning for. De burde ta ansvar og skjønne at de forbanna drittungene deres eier faktisk ikke hele bassenget, og de burde geleide dem til et område hvor andre folk ikke prøver å svømme. Bassenget er riktig nok ikke stort, men det er heller ikke så lite at de ikke lett kunne flyttet på seg. Unger er noe dritt.

Til tross for disse forstyrrelsene klarte jeg å fullføre en hel time med svømming, og kom i mål med halvannen kilometer. Etterpå var det vidunderlig å komme hjem til en tom, stille og barnefri leilighet, og jeg sov ganske godt den natten.

Uke 6 tar vekta ned

I den grad en badevekt hjemme er til å stole på, har jeg fått oppløftende nyheter de siste par dagene. Ifølge badevekta hjemme har jeg nemlig kvittet meg med hele fire kilo siden begynnelsen av januar. Selv om dette ikke akkurat er kjemperask progresjon, så er det progresjon. Tallene blir faktisk mindre, i stedet for større, slik de jevnt og trutt har blitt over de siste tre-fire årene. For en fantastisk følelse!

Med denne lille boosten av motivasjon gledet jeg meg til å dra på spinning igjen i dag. Jeg gikk glipp av min onsdagsspinning forrige uke fordi jeg hadde kjæresten på besøk, men i dag var det ingen grunn til å la være. (Neste uke kommer kjæresten til å være her igjen, men da skal jeg parkere ham et eller annet sted mens jeg drar på trening. Kan ikke gå glipp av mer nå.) Og jeg storkoste meg. Jeg nøt musikken, de oppmuntrende smilene til instruktøren, de lange øktene i stående posisjon, de ekstra krevende sprintene hvor jeg tråkket så raskt jeg klarte, og jeg nøt svetten. Jeg følte meg sterk og sunn og levende. Og tøff. Tenk at jeg fremdeles gjør dette, selv etter alle opp- og nedturene (mest det siste) jeg har hatt de siste årene. Nå merker jeg endelig at kondisjonen og formen begynner å bli bedre igjen, og det er motiverende og magisk.

Dette ble første gang på to uker at jeg kom meg på spinning, så naturlig nok gjør det litt vondt i rumpen i kveld, men det er helt i orden. Såpass får jeg tåle. Til gjengjeld er jeg trøtt og sliten og føler meg klar for sengen, selv om klokken ikke engang er 22. Dette kan kanskje virke som noe negativt, men for meg som sliter med søvn og det å bli trøtt om kveldene, er det fantastisk. Kanskje jeg til og med klarer å sovne før midnatt? Det ville være vidunderlig, for jeg må opp kl 6 i morgen for dagvakt på jobb.

Jeg har jo ikke egentlig trenet så mye de siste par ukene (kun to økter forrige uke, og dette var den første denne uken), så vektnedgangen har nok mest å gjøre med kostholdsendringene mine. Der har jeg nemlig vært flink i det siste, både med å kutte ut snacks og snop, lage litt sunnere middager hjemme, og redusere porsjoner når jeg spiser noe mindre sunt (for eksempel lunsj på jobben, hvor jeg er prisgitt menyen i kantina).

Kort oppsummert: Jeg trives med treningsmengden jeg får til, jeg er fornøyd med kostholdsendringene, og formen er i bedring. Dette er gode greier. Nå må jeg bare klare å fortsette med det.

Uke 5 ble litt mindre skamfull

Etter min eksepsjonelt dovne start på uka, var det på tide å gjøre litt opp for det i dag.

Jeg hadde dagvakt på jobb fra 7:30 til 15, og dro etterpå rett til Elixia for å kjøre min faste styrkerutine med vektstang. Knebøy, markløft, skulderpress, benkpress og alt det der. Ti repetisjoner, fire sett, sånn som før. Det vanlige.

Men ikke helt. (Plot twist!)

Nå som vi har kommet til februar (og på grunn av ovennevnte latskap tidligere i uken), tenkte jeg det var på tide med en ekstra utfordring. Dette manifesterte seg i en oppgradering av vektstang - fra 12.5 kg til 15 kg.

Upping. Mah. Game.

Jeg kastet meg ut i denne utfordringen med tanken om at jeg måtte nok ta til takke med noen færre repetisjoner, og kanskje bare tre sett i stedet for fire, men miraklenes tid er virkelig ikke forbi, for jeg klarte faktisk å fullføre alle ti repetisjoner og alle fire sett, med 2.5 kg mer på stanga. Wow. Det er ikke ofte jeg føler meg stolt over noe jeg har gjort, men i kveld gjør jeg det. Litt.

Så nå sitter jeg hjemme i godstolen, småstolt og litt død. Jeg har bestilt pizza til middag, fordi jeg 1) er for sliten etter jobb og trening til å lage noe som helst, og 2) fortjener det, for pokker. Ikke den verste følelsen, dette her.

God helg, folkens!

Uke 5 er full av skam

Det er fantastisk koselig og hyggelig å ha kjæresten på besøk i flere dager, men det innebærer ett problem: Alle mine langsomt oppbygde og sunne spise- og treningsvaner forsvinner fortere enn Frp-velgere forsvinner fra grunnskolen.

Denne uken har vært preget av veldig smakfulle men usunne måltider (lasagne, kremet kyllinggryte, hvitløksbrød (flertall), pizza, taco ...), en skamfull mengde snop og snacks, samt en flau mangel på trening og aktivitet generelt. Det beste jeg har fått til har vært en litt lengre spasertur på tirsdag. I går nådde jeg ikke 6k skritt engang, som er mitt daglige minimum. Jeg gikk til og med glipp av det som har (hadde?) blitt min faste onsdagsspinning. Akk!

I dag dro imidlertid kjæresten tilbake sørover, og fem timer senere var jeg tilbake på Elixia for en time zumba. Ukas første treningsøkt - på en torsdag. Jeg skammer meg. Jeg skammer meg også fordi jeg ikke kommer til å klare tre økter denne uka, siden jeg har kveldsvakt på jobb både i morgen og søndag. På lørdag kommer jeg til å kjøre styrkeprogrammet mitt etter dagvakt på jobb, men jeg orker som kjent ikke trening før kveldsvakter. Kanskje jeg kan gå en litt lengre tur i stedet, hvis været ikke blir for ille.

Jeg merket på treningen i dag at de siste fem dagene har vært ganske dovne og passive, men jeg hang med så godt jeg kunne, og det var fremdeles gøy. Det er god stemning i den salen, og det hjelper jo selvsagt.

Selv om jeg skammer meg over å ha vært så inaktiv så langt denne uken, er jeg fornøyd med at jeg omsider kom meg avgårde. Jeg når kanskje ikke målet mitt om tre treningsøkter denne uken, men to er fremdeles bedre enn ingenting, og neste uke skal bli bedre. Da er det nok duket for blant annet et nytt besøk på Romsås-badet, tenker jeg. Og onsdagsspinning, selvfølgelig. Joda, neste uke blir bedre. Jeg lover.

Uke 4 ble nesten glemt

Jeg hadde glemt å blogge for denne dagen, da jeg var fryktelig opptatt med rydding og vasking hjemme før kjæresten skulle komme på langhelgbesøk.

All denne ryddingen og vaskingen var nærmest som en treningsøkt i seg selv å regne, men jeg valgte likevel å prioritere en tur til Elixia for å kunne gjøre noe med litt høyere intensitet. Målet mitt er jo tross alt minst tre økter i uka, og det vil jeg gjerne klare.

Så ble det altså en god spinningtime i dag igjen, innimellom alt husarbeidet. Og for å være ærlig, var det en ganske god unnskyldning for å ta en pause fra det kjedelige arbeidet hjemme. Også kunne jeg nyte helgen med god samvittighet - selv om jeg kanskje tok det litt vel langt. Mer om det i neste innlegg. :-P

Uke 4 trosser dårlig vær

Dag 2/3 på Elixia denne uka. Dette var en dag hvor jeg var mest motivert til å sluntre unna og droppe min planlagte styrketrening. Etter en hektisk dagvakt på jobben var jeg sliten, og etterpå kom den ene unnskyldningen etter den andre for å bare dra hjem; det var bussproblemer som gjorde det litt utfordrende å komme seg til Majorstua, jeg ble nødt til å gå mer, og dette var særdeles upraktisk og ubehagelig siden det er vått ute og skoene mine hadde hull. Iskaldt vintervann i skoene er ikke å anbefale, dersom noen lurer på det.

Det ville være så mye lettere og mer komfortabelt å bare sette meg på direktebussen hjem i stedet, og synke ned i sofaen med litt Horizon Zero Dawn på PS4. Det fristet. Men jeg lot meg ikke friste.

Om det var viljestyrke eller barnslig trass vites ikke, men jeg bestemte meg for å holde meg til planen og komme meg på trening. Dette var tross alt den ene av kun tre sjanser denne uken. Så jeg trosset vind og vann (bokstavelig talt), og fant veien hjem til Elixias tørre, varme kjeller. Allerede da jeg var kommet inn i lokalet merket jeg motivasjonen stige. Det verste var over. Jeg var innendørs, og det var egentlig det viktigste.

Så jeg dro til med 20 minutter på ellipsemaskinen til oppvarming, før jeg kjørte det som nå har blitt min ganske standardiserte styrkerutine med veksttang og manual. Ingen økning av vekter denne gang, men kanskje neste uke? Denne gangen syntes jeg belastningen var tung nok som den var, men det hadde jo vært gøy å kunne dokumentere noe målbar fremgang om ikke så alt for lenge.

Nå som jeg er kommet hjem til varmen (og snart får mat), er jeg ganske fornøyd med at jeg ikke feiget ut fra treningen. I løpet av de siste tre ukene har jeg klart å trene relativt regelmessig, samtidig som jeg gradvis begynner å få mer kontroll på hva jeg spiser, og jeg føler meg så mye bedre. Sunnere, sterkere, friskere, sprekere. Og det går stadig fremover. Jeg er fremdeles motivert. Jeg har fremdeles håp.

Føttene har blitt tørre igjen. Jeg dro innom DinSko på vei hjem fra trening og investerte i nye sko. (20% avslag av allerede redusert pris var et ganske godt kjøp.) Sist gang jeg kjøpte sko var for litt over 3 år siden, så det var vel på tide. Nå har jeg ikke lenger sko med hull. Dagen ble reddet. Og nå kan jeg nyte middagen med god samvittighet og en følelse av "accomplishment" (hva er et godt norsk ord for det? Hodet mitt blanka). Noen dager imponerer og overrasker jeg meg selv.

Uke 4 kommer med optimisme

Med kveldsvakt på jobb både mandag og tirsdag ble det ikke noe trening de dagene. (Jeg bare orker ikke å komme sliten, varm og svett på jobb etter trening, og så skulle slite på jobben resten av ettermiddagen og kvelden.) I dag kom imidlertid en etterlengtet fridag, og jeg kunne planlegge et nytt besøk til Elixia.

Onsdagsspinning har begynt å bli en ny vane nå. I dag var tredje onsdag på rad hvor jeg dro på den timen, og jeg blir egentlig bare mer og mer komfortabel med den. Å ha noe fast på onsdager er også relativt gjørbart i forbindelse med jobben, for jeg har nesten aldri senvakt på onsdager. Spinning på onsdager er dermed noe jeg kan regne med å få til ganske jevnlig, og rutinebygging er veldig positivt. Det liker vi. Det må vi fortsette med. (Men jeg får fortsatt vondt i rumpa. Kanskje én gang i uka ikke er nok?)

Selv om det strengt tatt ikke regnes som trening, vil jeg nevne at jeg passerte 8000 skritt i dag. Jeg prøver å jobbe meg opp til daglige skritt på 10k, noe som absolutt er utfordrende. Jeg ligger vanligvis mellom 5-6000 på en vanlig dag, så jeg prøver hele tiden å finne flere måter å snike inn litt mer på.

Når det gjelder spiselig ting jeg stapper i meg, har jeg fått en bedre kontroll over dette i løpet av den siste uken. Jeg har omsider begynt å skjerpe meg, være litt streng med meg selv, logge alt jeg spiser i en app, og få en slags kontroll over hvor mange kalorier jeg får i meg. Jeg nærmer meg visst noe vettugt, for i løpet av de siste tre ukene har jeg gått ned 2,5 kg. Hvor mye av dette som bare er vann vites ikke, men jeg synes uansett det er oppløftende å se tallene på vekta minske i stedet for å øke (for første gang på år og dag), så jeg føler meg positiv og optimistisk akkurat nå.

En bra start på treningsuka!