Styrketirsdag
Med nød og neppe kom jeg meg ut døra i formiddag og ned til mitt lokale Elixia. Jeg har ikke egentlig trenet styrke på alt for lenge (over en uke og vel så det), og det var nok mye av grunnen til at det fristet så lite å gjøre det i dag. Alt blir liksom litt tyngre og kjipere når man ikke har gjort det på en stund, ikke minst fordi man er redd for at man nå skal være dårligere enn man var før.
Komfortsoner er imidlertid til for å brytes, og jeg tvang meg avgårde. Etter ti minutters oppvarming på elipsemaskin begynte jeg med min første utfordring - benkpressen - og skulle du ha sett, jeg hadde grunn til å være redd. Jeg HAR blitt dårligere siden sist. Jeg kom ut av det med verdigheten i behold, og fullførte mine 3 x 9 på 27.5 kg, men det var med nød og neppe. På de siste par repetisjonene følte jeg nesten at ryggen min løftet seg fra benken mens jeg presset og kjempet for å få opp den jævla stanga, men jeg kom altså i mål. Såvidt. Opprinnelig hadde jeg jo håpet at jeg skulle være på ti repetisjoner innen nå, men siden jeg har vært så sløv og ubrukelig de siste par ukene, får jeg ta oktober til hjelp i stedet.
Jeg fortsatte med utfall, Arnold press, triceps og biceps, også her på samme vekt og mengde som tidligere. Det var mer enn nok til å gi meg en solid omgang Vondt™, og etter 3 x 21 på 15 kg i biceps curl var armene mine klare for å ramle av, krype avgårde til nærmeste grøftekant og dø en stille, skjelvende død. Jeg ville imidlertid gjerne beholde armene mine, så de fikk nøye seg med å skjelve der de var - og det gjorde de til gangs.
Den sedvanlige kilometeren ble avslutningen også denne gang, og selv om jeg utrolig nok hadde bedre tid i dag enn sist, klarte jeg fremdeles ikke å bryte rekorden på 6:49. I stedet lå jeg seks sekunder over. Kanskje neste gang! Det blir jo selvfølgelig en neste gang, og det var særdeles oppmuntrende at jeg overhodet klarte å komme i mål på under 7 minutter etter såpass langt fravær. Fint med noen positive overraskelser en gang i blant. Det er sånt som gjør at jeg ikke gir opp.
Jeg avslutter med et fint lite bilde fra min motivasjonsguru på Instagram. Hun kommer med slike gullkorn en gang i blant:
Komfortsoner er imidlertid til for å brytes, og jeg tvang meg avgårde. Etter ti minutters oppvarming på elipsemaskin begynte jeg med min første utfordring - benkpressen - og skulle du ha sett, jeg hadde grunn til å være redd. Jeg HAR blitt dårligere siden sist. Jeg kom ut av det med verdigheten i behold, og fullførte mine 3 x 9 på 27.5 kg, men det var med nød og neppe. På de siste par repetisjonene følte jeg nesten at ryggen min løftet seg fra benken mens jeg presset og kjempet for å få opp den jævla stanga, men jeg kom altså i mål. Såvidt. Opprinnelig hadde jeg jo håpet at jeg skulle være på ti repetisjoner innen nå, men siden jeg har vært så sløv og ubrukelig de siste par ukene, får jeg ta oktober til hjelp i stedet.
Jeg fortsatte med utfall, Arnold press, triceps og biceps, også her på samme vekt og mengde som tidligere. Det var mer enn nok til å gi meg en solid omgang Vondt™, og etter 3 x 21 på 15 kg i biceps curl var armene mine klare for å ramle av, krype avgårde til nærmeste grøftekant og dø en stille, skjelvende død. Jeg ville imidlertid gjerne beholde armene mine, så de fikk nøye seg med å skjelve der de var - og det gjorde de til gangs.
Den sedvanlige kilometeren ble avslutningen også denne gang, og selv om jeg utrolig nok hadde bedre tid i dag enn sist, klarte jeg fremdeles ikke å bryte rekorden på 6:49. I stedet lå jeg seks sekunder over. Kanskje neste gang! Det blir jo selvfølgelig en neste gang, og det var særdeles oppmuntrende at jeg overhodet klarte å komme i mål på under 7 minutter etter såpass langt fravær. Fint med noen positive overraskelser en gang i blant. Det er sånt som gjør at jeg ikke gir opp.
Jeg avslutter med et fint lite bilde fra min motivasjonsguru på Instagram. Hun kommer med slike gullkorn en gang i blant:
Oppsummert fra denne og de siste posten, det spiller jo ingen rolle om du skriver om treninga på bloggen, det viktiste er jo at du kommer deg avgårde, og det har du jo absolutt klart! :-)
SvarSlettJeg humrer for meg selv når du skriver at du "bare" har fått trent tre dager på en uke, en uke med tre treningsdager ville for meg vært opp mot det beste jeg får til. Du er kjempeflink Vero, det må du huske på altså! ;-)
For ikke å snakke om sterk, jeg tror ikke jeg ville klare en repetisjon med 15 kg på biceps en gang.
Heia sterke-Vero!