Neimen, heisann!

Det slo meg at jeg har forsømt bloggen min i noen uker. Dette har en logisk forklaring, kanskje til og med et par logiske forklaringer.

For det første har jeg blitt supertravel, med fulltidsstudier og så mye jobbing som jeg har tid og ork til å skvise inn (og kanskje litt mer). Jeg har fremdeles klart å vedlikeholde fire treningsdager i uka (juhu!) gjennom januar måned, men å blogge om det har derimot vist seg vanskelig. De få timene jeg har ledig utenom forelesninger, vakter på sykehuset og trening, går stort sett med til å lese om ting jeg ennå ikke helt forstår (som for eksempel blodgassverdier og kardiovaskulær intensivmedisin) eller koble av med å se på herlige TV-serier (som for eksempel Marvel's Agents of S.H.I.E.L.D) eller glede meg til nye sesonger som begynner snart (Game of Thrones om en måned, folkens!).

For det andre har jeg falt inn i en liten depresjonsdump. Den er ikke så dyp at jeg fullstendig har sluttet å fungere, men dyp nok til at alt av småting (som for eksempel blogging) virker som en stor, tung og komplisert oppgave. Det innebærer at jeg har lite til ingenting av overskudd, og all min energi går med til å stå opp hver morgen, dra på forelesning og/eller jobb, trene, og å ikke spise alt godteriet i hele verden.

Jeg har faktisk vært veldig flink med akkurat sistnevnte. De siste par ukene har jeg tatt meg sammen noe helt sinnssykt, og jeg har nå nesten kvittet meg med de ekstra julekiloene (det var vel noe sånt som fem ellerno). Jeg holder hardt fast på "kun i helgene"-mantraet, og passer på at det ikke betyr at jeg kan spise til jeg besvimer det øyeblikket lørdag kommer. Jeg skal kose meg, men ikke stappe innpå manisk. Det later til å fungere enn så lenge.

Trening er heldigvis ikke noe som føles som en tung oppgave. Tvert imot, av alle de tingene jeg MÅ gjøre i løpet av uka, er treninga kanskje det eneste jeg virkelig ser frem til (selv om det til tider kan gjøre vondt å beseire dørstokkmila). Jobb er slitsomt og masete, forelesning er tungt og komplisert, mens trening er gøy og gir hodet mitt noen velfortjente pauser. Altså ingen fare for at jeg kommer til å sluntre unna timene mine, og det er jo bra, særlig når det finnes instruktører som legger inn nerdemusikk i spillelista spesielt for meg. Det var en eksepsjonelt kul spinningtime i går, hvor verdens kuleste instruktør Jan Tore hadde puttet inn en låt med Star Wars-temaet - og det fungerte som bare juling. Du tråkker gjerne i litt ekstra når musikken forteller at du skal ut og redde galaksen fra Imperiet, selv om jeg aldri har sett verken Luke Skywalker eller Han Solo så svett og jævlig som det jeg var da. Håper på mer nerdemusikk framover! (Jeg husker ikke helt hvem, men noen brukte ved et par anledninger en rocka versjon av Pirates of the Caribbean-melodien. Det var også ganske episk.)

Av andre aktiviteter kan jeg nevne boksing og yoga (som vanlig), i tillegg til at jeg har gjenopptatt svømming på Domus Athletica. Jeg har imidlertid blitt svært selektiv på når jeg drar, for jeg tåler jo ikke at det er mer enn tre-fire andre rundt meg når jeg skal svømme, og da funker det ikke å dra på ettermiddagstid. Eller kveldstid. Eller helger. Så jeg svømmer på formiddagen den ene dagen i uka hvor jeg ikke har forelesning eller jobb, og så langt har jeg i år svømt 6 km, fordelt på tre økter/timer.

Mens jeg er inne på temaet svømmebasseng, må jeg nesten nevne hvor utrolig håpløse enkelte svømmere kan være. Som for eksempel de to jentene som tar opp halve svømmeområdet fordi de skal svømme ved siden av hverandre (supersakte) mens de skravler - til stor frustrasjon for oss andre som faktisk er der for å trene. Greit nok hvis det er et nærmest tomt basseng, men når det ganske fullt, så kan man godt vise litt hensyn. På motsatt side har vi gutta som er der for å Svømme, med stor S. Et par av dem virker som om de trener til en konkurranse i freestyle - bortsett fra at de åpenbart ikke har lært teknikken skikkelig. I stedet for å la håndflaten stupe skrått nedover når den treffer vannet, bare klasker de den rett ned, som et mageplask, slik at de spruter vilt rundt seg og dynker alt og alle innenfor en radius på tre meter. Ingenting er så tøft som å få en skikkelig sprut klorvann i ansiktet mens man prøver å fokusere på pust, tempo og teknikk. Men denne oppførselen er visst helt normal og akseptabel, for badevaktene sier aldri noen ting. Det er sikkert bare jeg som har blitt en sur, gammel kjerring - men det visste jeg jo fra før av.

Det blir neppe noe svømming denne uken, for denne uken har jeg tidligvakt den ene dagen det ikke er forelesning. I stedet blir det mye dansing, men mer om det senere. Nå må jeg legge meg (for en time siden), slik at jeg klarer å komme meg opp tidsnok til skolen i morgen, hvor vi blant annet skal få informasjon om praksis, og det er sikkert litt viktig å få med seg.

God natt, ha en fin uke, og legg gjerne igjen en kommentar hvis du vil at jeg skal skrive litt oftere enn to ganger i måneden.