Tilbake til dansen

Til å være en person som er veldig glad i å danse, drar jeg på bemerkelsesverdig få dansetimer på mitt kjære treningssenter. Det bestemte jeg meg for å gjøre noe med i dag, og meldte meg på min første time med Street Dance på ca tusen år. Jeg kastet ut en invitasjon til mine treningsvenninner om å bli med, uten å egentlig forvente å få napp, men skulle du ha sett på maken; én fisk bet på. Dermed ble vi to stykker som kastet oss inn i noe vi ikke helt visste hva var, og det var jo litt betryggende.

Jeg kan ikke snakke for venninnen min, men jeg hadde det kjempegøy. Ærlig talt, hvorfor gjør jeg ikke dette oftere? Dans er dritmorsomt, og trener jo både koordinasjon, kondisjon, balanse og styrke. I tillegg lærer jeg noe enkel koreografi som jeg kan finne på å bruke når jeg for eksempel tar en kveld på byen og vil bruse med fjærene for å la alle vite hvor fabelaktig jeg er.

Derfor har jeg en liten oppgave til deg, kjære trofaste leser: Hvis det går lang tid uten at jeg har blogget om å ha vært på dansetime (la oss si to uker), så legg igjen en kommentar og minn meg på hvor godt jeg faktisk liker det. Jeg har tydeligvis en tendens til å glemme det, så da trenger jeg hjelp. På forhånd takk!

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Mitt eventyr på Elixia Røa

Snart 50

Aprilsnarr? Faktisk ikke.