Hei hå nå er det jul allerede, hva pokker?
Den lange, tunge høsten har omsider kommet til en slutt. Sist jeg tastet noen ord i denne bloggen var det september og jeg var frustrert over hvor tregt alt gikk. Til tross for regelmessig trening sto vekta stille annenhver uke, og annenhver uke gikk den litt opp og litt ned. Jeg vet veldig godt hvorfor - høsten vekker snopmonsteret i meg, og snopmonsteret vil ha kos og sukker og snacks mens det ligger komfortabelt henslengt i sofaen og ser Netflix eller leser bøker og tegneserier. Så slik ble det, da. Snopmonsteret er sterkere enn meg.
Heldigvis har regelmessig trening og sporadisk bra kosthold sørget for at vekten har krøpet nedover. Utrolig sakte, mye saktere enn den gjorde fram til sommeren, og håpet om å nå Den Store Milepælen innen oktober gikk grundig i knas. Jeg flyttet målstokken til jul, og var rimelig optimistisk på at det ville være fullt mulig. 7 kg i løpet av et par måneder er ikke uoverkommelig - med mindre man styres av snopmonsteret. Nå er vi nesten halvveis inn i desember, og jeg er fremdeles 3 kg unna denne berømte milepælen (okey, det er vel ingen som ikke allerede har skjønt at det er snakk om overgangen fra tresifret til tosifret, så jeg kan like gjerne si det: under 100 kg. Den Store Milepælen er å komme under 100 kg).
Jeg har til en viss grad gitt opp å nå dette målet i år. For hver dag som kommer nærmere jul, blir det bare vanskeligere å spise sunt og lite, og jeg har avfunnet meg med at dette må bli en oppgave for neste år.
Selv om jeg føler at jeg har feilet denne høsten og er litt betuttet over det, prøver jeg å tenke på det positive. Det har gått sakte ned, men det HAR gått ned. Syv små kilo har jeg mistet siden sommerferien, men det er bedre enn ingen kilo, eller det motsatte - å få syv ekstra kilo. Så det er en aldri så liten seier. I tillegg har jeg noen seiere som ikke kan måles i vekt.
Midjemålet har blitt mindre. Jeg har gravd fram masse gamle klær som ikke har passet på mange år, og som nå passer igjen. En del av de nyere plaggene har jeg gitt bort til Fretex, da de nå har blitt for store. Gøy!
Jeg har blitt sterkere, og har de siste par månedene trenet styrke to ganger i uken (markløft, knebøy, push-ups, planke og clean & press - til stadig tyngre vekter og/eller flere repetisjoner).
Jeg har sprengt rekorder når det kommer til tredemøllen. Så sent som i går løp jeg 3x15 minutter, totalt 45 minutter, pluss 15 minutter oppvarming og cooldown. En hel time på mølla og 6,7 km, og det hele i 2% stigning. Det hadde jeg ALDRI klart for et år siden. Ikke for et halvår siden heller, faktisk. Jeg hadde i alle fall ikke klart å gå videre til elipsemaskinen for 20 minutters trening etter at denne timen på tredemøllen var over, og deretter tatt 10 minutter på romaskinen. Alt dette gjorde jeg i går. Totalt halvannen time trening, og Grevlingen måtte nesten dra meg ut av lokalet til slutt, slik at vi kunne komme oss hjem før horden av fotballsupportere strømmet ut fra søndagens fotballkamp på Ullevål. Vi var rimelig slitne etterpå, men ganske stolte også. Resten av ettermiddagen og kvelden ble tilbragt på sofaen.
De neste par ukene fram mot jul nå, har vi planer om å holde treningen ved like. Fire økter i uken, minst tre og gjerne fem, hvis vi får tid. Jeg skal prøve å ta meg litt sammen når det gjelder julemarsipan og julekaker (Kiwi har nettopp halvert prisen på ymse julesnop - krise!), og samtidig forsøke å holde måltider relativt små og sunne.
Dette er selvsagt lettere sagt enn gjort. Om to dager er det julelunsj på jobben, hvor vi kommer til å svømme i diverse godsaker hvor alle tar med litt (mitt bidrag er Delfia-kake, som jeg laget ferdig nå i kveld). På søndag drar Grevlingen og jeg en liten tur til København med båten, hvor frokostbuffet og ubegrenset lounge snacks er inkludert - begge veier. Det er vanskelig å tenke på kalorier og kosthold i slike stunder, men man gjør så godt man kan.
Jeg har ambisiøse planer om å skrive én gang til før året er over, så jeg sier ikke god jul riktig ennå. I stedet sier jeg god advent, og husk at det er lov å kose seg litt i disse dagene - bare det ikke blir for mye av det gode.
Heldigvis har regelmessig trening og sporadisk bra kosthold sørget for at vekten har krøpet nedover. Utrolig sakte, mye saktere enn den gjorde fram til sommeren, og håpet om å nå Den Store Milepælen innen oktober gikk grundig i knas. Jeg flyttet målstokken til jul, og var rimelig optimistisk på at det ville være fullt mulig. 7 kg i løpet av et par måneder er ikke uoverkommelig - med mindre man styres av snopmonsteret. Nå er vi nesten halvveis inn i desember, og jeg er fremdeles 3 kg unna denne berømte milepælen (okey, det er vel ingen som ikke allerede har skjønt at det er snakk om overgangen fra tresifret til tosifret, så jeg kan like gjerne si det: under 100 kg. Den Store Milepælen er å komme under 100 kg).
Jeg har til en viss grad gitt opp å nå dette målet i år. For hver dag som kommer nærmere jul, blir det bare vanskeligere å spise sunt og lite, og jeg har avfunnet meg med at dette må bli en oppgave for neste år.
Selv om jeg føler at jeg har feilet denne høsten og er litt betuttet over det, prøver jeg å tenke på det positive. Det har gått sakte ned, men det HAR gått ned. Syv små kilo har jeg mistet siden sommerferien, men det er bedre enn ingen kilo, eller det motsatte - å få syv ekstra kilo. Så det er en aldri så liten seier. I tillegg har jeg noen seiere som ikke kan måles i vekt.
Jeg har blitt sterkere, og har de siste par månedene trenet styrke to ganger i uken (markløft, knebøy, push-ups, planke og clean & press - til stadig tyngre vekter og/eller flere repetisjoner).
Jeg har sprengt rekorder når det kommer til tredemøllen. Så sent som i går løp jeg 3x15 minutter, totalt 45 minutter, pluss 15 minutter oppvarming og cooldown. En hel time på mølla og 6,7 km, og det hele i 2% stigning. Det hadde jeg ALDRI klart for et år siden. Ikke for et halvår siden heller, faktisk. Jeg hadde i alle fall ikke klart å gå videre til elipsemaskinen for 20 minutters trening etter at denne timen på tredemøllen var over, og deretter tatt 10 minutter på romaskinen. Alt dette gjorde jeg i går. Totalt halvannen time trening, og Grevlingen måtte nesten dra meg ut av lokalet til slutt, slik at vi kunne komme oss hjem før horden av fotballsupportere strømmet ut fra søndagens fotballkamp på Ullevål. Vi var rimelig slitne etterpå, men ganske stolte også. Resten av ettermiddagen og kvelden ble tilbragt på sofaen.
De neste par ukene fram mot jul nå, har vi planer om å holde treningen ved like. Fire økter i uken, minst tre og gjerne fem, hvis vi får tid. Jeg skal prøve å ta meg litt sammen når det gjelder julemarsipan og julekaker (Kiwi har nettopp halvert prisen på ymse julesnop - krise!), og samtidig forsøke å holde måltider relativt små og sunne.
Dette er selvsagt lettere sagt enn gjort. Om to dager er det julelunsj på jobben, hvor vi kommer til å svømme i diverse godsaker hvor alle tar med litt (mitt bidrag er Delfia-kake, som jeg laget ferdig nå i kveld). På søndag drar Grevlingen og jeg en liten tur til København med båten, hvor frokostbuffet og ubegrenset lounge snacks er inkludert - begge veier. Det er vanskelig å tenke på kalorier og kosthold i slike stunder, men man gjør så godt man kan.
Jeg har ambisiøse planer om å skrive én gang til før året er over, så jeg sier ikke god jul riktig ennå. I stedet sier jeg god advent, og husk at det er lov å kose seg litt i disse dagene - bare det ikke blir for mye av det gode.
Kommentarer
Legg inn en kommentar