Gjensyn med yoga
Enda en time jeg har ignorert alt for lenge. Yoga har ikke stått på programmet siden den lille perioden jeg hadde tidligere i vår, da jeg nesten ukentlig dro på den veldig avslappende yogatimen på Bjørvika (som strengt tatt var mer kos enn trening). Men så flyttet jeg fra sentrumsområdet, og terskelen for å komme meg til det senteret steg betraktelig. Det krever litt mer når jeg ikke lenger kan gå fra døra hjemme og inn til senteret i løpet av 10 minutter. Det er selvfølgelig synd, for jeg har blitt stivere og mindre fleksibel i løpet av det siste halvåret. Jeg merker det blant annet veldig godt når jeg skal bøye meg ned for å knyte skolisser, eller når jeg tøyer litt ut etter annen trening. Ting som før gikk lekende lett er nå litt anstrengende, og ting som før var litt anstrengende er nå umulig.
Så det var på tide med en yogatime igjen. Dette var mer en treningstime enn en avslappingstime, noe som var helt i orden, for jeg trenger treningen også. Jeg føler at jeg omtrent ikke har kjernemuskulatur lenger, og yoga - slik som pilates - er bra for denne. I tillegg gikk vi litt raskt gjennom enkelte øvelser, som for eksempel solhilsener, noe som også fikk opp pulsen noe. Et par ganger i løpet av timen måtte jeg gå inn i hvileposisjon for å hente meg inn litt, og da vi skulle inn i skulderstående mot slutten av timen, hadde jeg ikke sjans. De dagene er forbi, men jeg har en drøm om å kunne få dem tilbake igjen på sikt.
Det er virkelig helt utrolig hvor mye jeg har latt kroppen forfalle over de siste par årene, og jeg skammer meg daglig over det. Det er slettes ikke rart at blodsukkeret mitt har blitt så høyt, eller at klær ikke lenger passer, eller at jeg blir sliten av å gå opp én etasje i trapper. En sentral grunn til at jeg ikke lenger har kontakt med venner er fordi jeg ikke vil at de skal se meg sånn som jeg er nå (i tillegg til at det å ta initiativ til noe krever mer energi og selvtillit enn jeg er i besittelse av). Men jeg prøver å gjøre noe med det. Igjen. Denne uken har det gått bra, med hele fire treningsøkter så langt, og et relativt akseptabelt kosthold. Utfordringen er å klare å fortsette med det.
Så det var på tide med en yogatime igjen. Dette var mer en treningstime enn en avslappingstime, noe som var helt i orden, for jeg trenger treningen også. Jeg føler at jeg omtrent ikke har kjernemuskulatur lenger, og yoga - slik som pilates - er bra for denne. I tillegg gikk vi litt raskt gjennom enkelte øvelser, som for eksempel solhilsener, noe som også fikk opp pulsen noe. Et par ganger i løpet av timen måtte jeg gå inn i hvileposisjon for å hente meg inn litt, og da vi skulle inn i skulderstående mot slutten av timen, hadde jeg ikke sjans. De dagene er forbi, men jeg har en drøm om å kunne få dem tilbake igjen på sikt.
Det er virkelig helt utrolig hvor mye jeg har latt kroppen forfalle over de siste par årene, og jeg skammer meg daglig over det. Det er slettes ikke rart at blodsukkeret mitt har blitt så høyt, eller at klær ikke lenger passer, eller at jeg blir sliten av å gå opp én etasje i trapper. En sentral grunn til at jeg ikke lenger har kontakt med venner er fordi jeg ikke vil at de skal se meg sånn som jeg er nå (i tillegg til at det å ta initiativ til noe krever mer energi og selvtillit enn jeg er i besittelse av). Men jeg prøver å gjøre noe med det. Igjen. Denne uken har det gått bra, med hele fire treningsøkter så langt, og et relativt akseptabelt kosthold. Utfordringen er å klare å fortsette med det.
Kommentarer
Legg inn en kommentar