Trøtte, slitne dager
Min kroniske søvnløshet står meg bi, og den ene dagen blir lengre og tyngre enn den forrige. Etter bare 3-4 timers søvn i natt, ble det en eksepsjonelt lang dag på jobb, og min lengsel etter å dra rett hjem til sofaen var stor. I går vant sofaen, beklageligvis, men jeg var ikke villig til å la dette gjenta seg i dag.
Det ble én seier og ett tap. Jeg løp i ti minutter på tredemølla før jeg gjennomførte en time med yoga, men jeg ofret boksing. For trøtt og slapp til å holde ut en hel time til, slepte jeg meg ut av senteret med kanskje verdens dårligste samvittighet. Jeg hadde jo så lyst, men hadde på ingen måte overskuddet. I slutten av yogatimen sovnet jeg nesten.
Likevel trøster jeg meg med at én time er bedre enn ingen, og dagens yogatime var minst like morsom som forrige ukes, hvor jeg nok en gang klart å komme meg opp i en skjelvende skulderstående. Fremdeles assistert av veggen bak meg, men i bittelitt mindre grad enn sist. Fremgang! Juhu! Mens alle de andre deretter senket føtter og bein ned på hver sin side av hodet, hadde jeg mer enn nok med å prøve å stabilisere min skulderstående posisjon, og jeg tenker at jeg må lære å gå før jeg kan løpe.
Jeg er veldig spent på hva som skjer i morgen. Den gode nyheten er at Jan Tore fortsetter å kjøre spinningtimen sin på lørdager en stund framover, selv om sommerkalenderen er i gang. Den dårlige nyheten er at den er flyttet en halvtime fram i tid. For meg, som allerede har slitt med å komme meg opp tidsnok til 10:30, kan det hende at den tapte halvtimen blir mer enn jeg klarer, spesielt etter denne uken med så mye underskudd på søvn. For all del, jeg skal prøve. Jeg skal sette alarmen til vekking og se hvordan det går. Men jeg gir det en 50% sjanse for at jeg skrur den av når den ringer, fremdeles i halvsøvne, og snorker videre - ikke fordi jeg er lat eller uengasjert, men fordi jeg er trøtt og sliten.
Det er lov å være trøtt og sliten noen ganger, ikke sant?
Det ble én seier og ett tap. Jeg løp i ti minutter på tredemølla før jeg gjennomførte en time med yoga, men jeg ofret boksing. For trøtt og slapp til å holde ut en hel time til, slepte jeg meg ut av senteret med kanskje verdens dårligste samvittighet. Jeg hadde jo så lyst, men hadde på ingen måte overskuddet. I slutten av yogatimen sovnet jeg nesten.
Likevel trøster jeg meg med at én time er bedre enn ingen, og dagens yogatime var minst like morsom som forrige ukes, hvor jeg nok en gang klart å komme meg opp i en skjelvende skulderstående. Fremdeles assistert av veggen bak meg, men i bittelitt mindre grad enn sist. Fremgang! Juhu! Mens alle de andre deretter senket føtter og bein ned på hver sin side av hodet, hadde jeg mer enn nok med å prøve å stabilisere min skulderstående posisjon, og jeg tenker at jeg må lære å gå før jeg kan løpe.
Jeg er veldig spent på hva som skjer i morgen. Den gode nyheten er at Jan Tore fortsetter å kjøre spinningtimen sin på lørdager en stund framover, selv om sommerkalenderen er i gang. Den dårlige nyheten er at den er flyttet en halvtime fram i tid. For meg, som allerede har slitt med å komme meg opp tidsnok til 10:30, kan det hende at den tapte halvtimen blir mer enn jeg klarer, spesielt etter denne uken med så mye underskudd på søvn. For all del, jeg skal prøve. Jeg skal sette alarmen til vekking og se hvordan det går. Men jeg gir det en 50% sjanse for at jeg skrur den av når den ringer, fremdeles i halvsøvne, og snorker videre - ikke fordi jeg er lat eller uengasjert, men fordi jeg er trøtt og sliten.
Det er lov å være trøtt og sliten noen ganger, ikke sant?
Den ene gangen du skriver ett spørsmål er jeg tidenes treigeste med å svare. :-P
SvarSlettDet er veldig lov å være trøtt og sliten noen ganger, og du er utrolig flink til å tyne deg på trening likevel. Nå har du til og med en kopp til å hjelpe deg (jeg tror nesten Jan Tore må ha lest denne posten før spinningtimen og pønsket ut en oppmøte-belønning jeg?)
Håper du får sove godt fremover.
Klem