Tredje tur på Sognsvann

For tredje gang lurte jeg i dag med meg min venninne Nina til Sognsvann for en times jogging. Hun, som bruker et sånt fjongt program på smarttelefonen sin, hevder at vi brukte enda kortere tid i dag enn vi gjorde forrige mandag. Personlig følte jeg det som om jeg var mye tregere, men hvis Nina og smarttelefonen hennes sier noe annet, så kjøper jeg den. Ingenting er jo kulere enn å faktisk forbedre tiden sin fra gang til gang.

Dagens utfordring bestod i at undertøyet skled ned. Det ble riktig nok holdt på plass av treningsbuksa, men det var likevel ikke så veldig behagelig, og gjorde meg lettere stressa. Det førte til at jeg etter den første runden vurderte å gi meg, men et utbrudd av trass reddet meg fra å ta den enkle utveien, og jeg endte opp med å plage meg videre gjennom runde to. Til neste gang skal jeg ha skaffet noe mindre undertøy, noe som ikke sklir så snart jeg beveger meg raskere enn rusletempo. Nødvendig klesshopping, faktisk. Ikke verst.

Dagens bonus bestod i en dukkert etter at de to rundene var fullført. Da var klokken blitt litt over halv åtte, himmelen var like grå som den hadde vært hele dagen (men tørr, heldigvis), og det var ikke en sjel i vannet. Helt perfekt for en Vero. Jeg skiftet til badedrakt og stupte uti fra bryggen, og igjen var verden bare et vidunderlig herlig sted og jeg var akkurat der hvor jeg burde være. Nina og jeg svømte og plasket og herjet omkring i en halvtimes tid, før vi gjorde et tappert forsøk på å tørke oss med kun ett badehåndkle, og ruslet opp til t-banen for å komme hjem til hver vår varme dusj. Litt kjølig ble det jo naturligvis, men det var så innmari verdt det.

Jeg gleder meg til neste gang. Faktisk. En badetur etter joggingen var akkurat det som skulle til.